Man må stå sammen

Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Pether Markne har gjestet Norge flere ganger, blant annet i forbindelse med Trenerkonferansen, ved ulike samlinger og clinics. Pether trådte inn når det gjaldt landslagstrening sprang i fjor, og har nå også blitt med i trenerteamet for dressurrytterne på seniornivå. – Vi jobber ikke med prestisje, vi jobber med å samle gruppen. Så kan vi ta det videre derfra.

Kulturendring i Norge
Sammen med landslagsleder i sprang, Mikael Kolind, tok Pether fatt på arbeidet. – Vår innfallsvinkel har vært å hverken lokke eller tvinge noen av rytterne. De blir med de som vil, men alle er blitt med på toget.
Vi er nærmeste naboer, Norge og Sverige, men likevel påpeker Pether forskjeller. – Det er litt spesielt i Norge, der har alle sin trener. I Sverige er det mer åpent, man reiser mer rundt til forskjellige enn i Norge. Her har det skjedd noe i Norge, en liten kulturendring. Det har vært gøy for meg å være med på den. Det er først når man samler kreftene at man blir sterkere. For å lykkes må man stå sammen!
Komplekst å være trener
Pether har vært trener «bestandig». Han har ridd internasjonal sprang, men det er innen dressur han har hatt sine største fremganger. Den svenske hingsten Amiral er velkjent for mange; Pether red denne blant annet i OL 2000.
– Å være trener er veldig komplekst, uansett nivå. Som trener skal man gjøre mye. Man skal lære rytteren å forstå sammenhengen, man skal lære dem å lese av hestene, forstå teknikk.

Roser rytterne
Pether ønsker å rose rytterne: – Alle vi har jobbet har vært utrolig seriøse, alle har forstått og tatt det til seg. Jeg vil også særlig berømme de unge rytterne i talentprogrammet, de har alle tatt det til seg på en så moden måte. Det beundrer jeg dem for. Som ung er det fort gjort å tenke «jeg vil opp og frem fort, skal jeg virkelig sitte og terpe på dette?». Men de er modne ryttere, de er intelligente – de forstår at dette må til. I tillegg er de disiplinerte – det er det nødvendig å være. Man må ta dette med seg hjem for å få en progresjon, og det har alle rytterne gjort. Alle vi jobber med er konkurransemennesker. Når de forstår hva dette betyr, så vil de gjøre det, fordi de ser at det er en fordel.