– Make it happen!

Rytterne venter spent på å gå banen og sparker forsiktig i sanden med de nypussede ridestøvlene. Banebyggere og banemannskap bygger så effektivt som mulig, bommene ligger 1.60m over bakken og vi kan så vidt se de som står bak og fikler med hinderopphengene. I mine øyne er det skyhøyt. Det er klart for sesongens første verdenscupstevne og hele den europeiske toppligaen er samlet på Kingsland Oslo Horse Show – alle med målet om å vinne. 

Hva skal egentlig til for å nå til topps? Rytteren må klare å styre hesten sin feilfritt gjennom banen. Lina og jeg har fått muligheten til følge Eurico Mariante (42), som trener flere av Norges toppryttere og tidligere har samarbeidet med flere av Brasils beste sprangfolk. Han forteller oss om alle banens utfordringer og om hvordan rytterne kan forberede seg best mulig ved å gå banen riktig. 

– Det viktigste rytterne gjør er å måle distansene og planlegge rideveiene. I dag er det mange vanskelige linjer med alternative galoppsteg og forskjellige muligheter, forteller han, før han tar oss med bort til banens første hinder. I motsetning til meg er det ikke første gangen han går banen til en så stor klasse, og før jeg rekker å blunke har vi målt opp avstanden til hinder nummer to, en stor oxer.
– Forbommen er veldig lett å rive, så her kommer rytterne til å passe på at hestene spenner ordentlig fra, sier han og kjenner på bommene. Han forklarer at de fleste rytterne ruller på toppbommene for å kjenne om de sitter løst og faller fort ned. Hvis de er det, er rytterne ekstra påpasselige med å klarere hinderet godt. 
Vi fortsetter videre og Eurico sier at alle hindrene er nøye gjennomtenkt. Ved hvert hinder forteller han om små detaljer i fyllet og på bommene som kan gjøre store utslag i en verdenscupklasse. 
– Flere av hindrene er satt ved siden av publikum. Hvis rytterne ikke får hestene til fokusere på hinderet kan det fort bli riv og feilpoeng, påpeker han. Når vi kommer til den svarte og hvite Longinesoxeren forklarer han noe interessant om hestenes fargesyn:
– Siden de har et dårligere fargesyn enn oss fokuserer de lett på den svarte forbommen og glemmer den hvite, nesten usynlige bakbommen. Da kan hestene feilberegne og ekvipasjen kan få enda et riv. 
Det neste som møter oss er en heftig trekombinasjon med oxer inn, ett kort steg til en rekk, før det er to steg fremover til en oxer. Vi blir fortalt at her må rytterne klare å regulere hestene sine ekstremt fort. Den første oxeren krever et stort press, før hesten må forkortes og settes opp til en rettoppstående rekk, deretter er det to steg fremover til en stor oxer igjen. 
-Hvorfor sjekker rytterne bredden på oxeren? 
-Det er for å finne ut hvor mye de må be hesten om å ta i, og hvor mye press de skal legge på. Når det går i et så stort tempo er det viktig at rytteren forteller hesten hva som kreves for at hesten skal klare å beregne det selv, svarer Eurico. Så venter ett rettoppstående vannhinder, der vannmatten er lagt bak hinderet:
-Det er fort gjort at hestene kommer for nærme hinderet og river rekken fordi vannet ligger i bakkant. Hadde vannet vært foran rekken hadde det vært lettere å gå feilfritt over.
Etter vannet, der hestene har fått beskjed om å sette seg og hoppe oppover i høyden, kommer en stor og bred oxer som krever at de firbeinte strekker seg fremover. Deretter er det en alternativ linje inn til enda en kombinasjon – enten fem steg fremover eller seks steg bakover. 
-Her må rytterne ta en avgjørelse ut fra hva som er best for hestene. Uansett hvilket valg de tar, får de en utfordring i kombinasjonen. De som rir frem på fem steg kan fort rive rekk A, mens de som rir seks steg kanskje ikke rekker frem over oxer B, forklarer Eurico. For at hestene skal få et pusterom er hinder nummer ni en «liten oxer», før fire nye kraftsprang venter. 
Vi stopper opp ved en hvit oxer med vannmatte og blomster under. Eurico forklarer at hestens dybdesyn kan lures og at mange vil fokusere mye på vannmatten og blomstene istedenfor de hvite bommene som går litt i ett med bunnen. 
Målstreken er kun 2 meter unna, men før rytterne kan juble av glede må de komme seg over en maxet rettoppstående rekk med flate oppheng. Mange rytteres håp om omhopping kan bli knust på siste hinder. 

Rytterens jobb
-Banen er lik for alle ekvipasjene, men hestene er forskjellige. Rytterens oppgave er å sørge for at hesten får det så lett som mulig ut fra hvilke kvaliteter den har, fastslår den erfarne hestemannen. 
-Hva er banens største utfordring?
-Alt som kommer etter startstreken! Dette er det første innendørsstevnet for de fleste rytterne. I tillegg stiller mange gode ryttere til start med sine beste hester, som skaper et høyere nivå. Selv om mange hindre er lette å rive kan ikke rytterne safe og være forsiktige – da går de utenfor tidsrammen og får feilpoeng. 
Han legger til: 
-Det er mye dressurarbeid i sprang – og dagens sprangbaner krever mye av hestene. De skal være ridbare, elastiske, ha spenst, engasjement og et godt hode. 
-Hva tenker du om banen i dag?
-Den var veldig fin, og banebyggerne har gjort en god jobb. Jeg gleder meg til å se rytterne i aksjon, avslutter Eurico. 

Og for vår del, Lina og Mina, så har vi erfart noe veldig viktig: Absolutt ALT banebyggerne gjør er av en grunn. Hver minste lille detalj er gjennomtenkt.
______________________________________________________
EURICO MARIANTE (42):
Eurico var tidligere bosatt i Brasil og hadde ett tett samarbeid med flere av de brasilianske topprytterne (bla. Rodrigo Pessoa). For 8 år siden flyttet han til Norge og nå har han 24 ryttere i fast trening – 7 av dem red under KOHS 2014. Han legger vekt på bakkearbeid under treningene sine: Rytterne skal ha kontroll på hestene og de jobber mye med «extend and collect» – altså at hestene skal være fleksible og øke og minske tempo etter rytterens beskjeder. 

Euricos treningsfilosofi: «MAKE IT HAPPEN, DO NOT LET IT HAPPEN!”. Rytterne må hele tiden jobbe for de gode og jevne resultatene. Du blir ikke best av å håpe at noe går bra. Jobb målrettet og putt hele sjelen din inn i arbeidet. Talent hjelper ikke dersom man ikke i tillegg jobber hardt. Topp innsats er det eneste som gjelder. 

Euricos tips: Det viktigste når man rir sprang er ikke hvordan man rir hindrene, men hvordan man bruker plassen mellom sprangene.