Isabelle forlater ryttersporten

Tekst: Cecilie Wendel

Sørkedalsrytteren har vunnet det meste, blitt både norgesmester og nordisk mester i sprang, men nå takker hun for seg og setter ridestøvlene på hylla. I den anledning har vi tatt en prat med talentet, og fått høre hvordan det hele startet.

– Jeg har alltid vært veldig glad i dyr og startet allerede i barnehagen å snakke om hester og ridning. Til slutt fikk jeg mast meg til å begynne på rideskole på Østern Brug og var på sommerrideleir på både Blixland og ”Stall verdens ende” (dette var i en alder av 8år). Etter et halvt år spurte en venn av mamma og pappa om jeg ville ha ponnien deres på fôr en gang i uka. Dette takket vi ja til og slik havnet jeg på Stall Gullik i Lierskogen hos Marit Nielsen. Det gikk ikke lang tid før for ponnien var byttet ut med en egen ponni. Jeg fikk Opslag Zorro sommeren 2007 i en alder av 9år. Zorro var en makset kat.1 ponni og beina rakk ikke over salkappene, men han var verdens snilleste førstegangsponni. Det var her ride eventyret mitt virkelig startet.

Lært mye av ponniene
Gjennom den korte karrieren har det vært flere ponnier og hester som har fått stifte bekjentskap med Isabelle, og vice versa, og selv om én ponni skiller seg ut, har alle har hatt betydning for henne.

– Alle mine ponnier har betydd mye for meg på forskjellige måter. Zorro lærte meg det grunnleggende, Colour Code tok meg fra LB til grand prix seier i Oslo Horse show, Disney lærte meg alt av balanse, Corry lærte meg hvordan jeg skulle og hvordan jeg IKKE skulle ri, Orlando var den jeg vant alt med, Kamaro var den som tok meg internasjonalt og den jeg alltid kunne stole på, Jack har vært den mest forsiktige og den med mest kapasitet som jeg har hatt, og sist men ikke minst, Ewald, min lille solstråle, var den som tok meg gjennom EM og store Grand Prixer på under ett år. Men hvis det er en jeg skal utpeke som kanskje står litt ut, må det nok være det lille trollet, Orlando XI.

Medaljegrosist
Ved siden av rosetter ble det etterhvert ikke rent få medaljer som gikk til Isabelle.

– Jeg har totalt 8 medaljer i norgesmesterskapene, 4 medaljer fra nordiske mesterskap. Før jeg ble tretten og kunne delta i NM, vant jeg KM-LAG, KM individuelt og klubbmesterskapet.

Gode minner
Noen medaljer har betydd mer enn andre, på samme måte som noen stevner assosieres med fantastiske minner fra tiden som rytter.

– Beste minnene er fra da jeg vant mitt første NM-gull med Orlando, da jeg var med og ta Norges første nordisk gull (lag) for kat.2 ponni og da jeg deltok i EM med Ewald tidligere i år. Egentlig vanskelig å bare plukke ut noen, siden jeg har hatt så mange fantastiske, men det er disse som har satt mest spor. Jeg må heller ikke glemme de tre internasjonale GP seierne jeg har hatt i år, de var også utrolig fine minner å ha.

Takker støtteapparatet
Bak de fleste store utøvere er det et støtteapparat, og Isabelle har noen hun vil rette en stor takk til nå som hun forlater sporten: 

– Jeg vil gi en stor takk til hele Team Gullik for alt de har gjort for meg de siste årene, det har betydd mye. Med Marit Nielsen, Toril Hemmingby og familien Gulliksen. Også en stor takk til Kenneth Sande for all tilliten han har vist meg.

Isabelle er foreløbig usikker på hva hun vil bli, men fokuset fremover vil bli rettet på skole og studier. Vi ønsker henne lykke til og takker for årene hvor hun har representert Norge på beste måte!