-Hold ut og bli god til slutt!

Amund Eide (58) regnes som en av Norges beste sprangtrenere. Han er tidligere aktiv sprangrytter med flere NM-gull og har flere år på landslaget bak seg.  Nå formidler han kunnskapen sin videre til unge ryttere i norgestoppen. 

Hva legger du mest vekt på under treningene dine?
Kontroll og nøyaktighet: Elevene mine må klare å ri hestene sine nøyaktig. De må ha kontroll på skuldrene og klare å bøye hesten riktig. Ofte lager jeg øvelser med buer, slik at rytterne må bruke blikket og fokusere for å forme buene riktig. Ute på en konkurransebane kan man ikke overlate ting til tilfeldighetene, og derfor må man lære seg å ri helt nøyaktig på treninger, slik at man kan dra ut på stevner og mestre oppgavene som blir gitt. 


Hvor viktig er det tekniske i sprangridningen?
Når hest og rytter er på et forholdsvis høyt nivå ridemessig, da er det tekniske viktig. Jeg bygger ofte «vanskelig», men passer alltid på at øvelsene skal være overkommelige for hesten. Dersom det er utfordrende rideveier, så skal hindrene være lavere. Da er det ikke katastrofe om man ikke klarer det, og hesten føler mestring. De skal ikke bli skremt fordi hindrene er for store og vanskelige. Hindrene må derfor være enkle dersom øvelsene er kompliserte. 

Hvorfor velger du å ha en så stor teknisk vanskelighetsgrad på treningene dine?
I utgangspunktet ser det nok vanskeligere ut enn det er, fordi alle distansene på treningene mine passer. Hvis man får et riktig innsprang og hesten har en grei galopp – så passer alle distansene. Men hestene må følge med, fordi hindrene kommer ofte fort. 
Jeg pleier å ha øvelser der rytterne må vende raskt etter hindrene, for å unngå at hestene løper i landingene. En krapp sving gjør at hestene må sette seg litt, bremse opp og finne balansen sin. Om hestene får muligheten til å fortsette rett frem i landingen, så vil de ofte løpe avgårde fordi ingenting bremser dem.  Ved å skape krappe svinger og raske anridninger blir hesten oppmerksom på rytteren sin. 

Du har ofte litt annerledes øvelser, som for eksempel å hoppe smale hinder eller ri mellom bommer. Hvor får du inspirasjonen til å lage baner fra?
Det kommer etter mange år i sporten og mye erfaring. Jeg har laget mitt eget system som jeg jobber og lager øvelsene etter. Jeg føler det fungerer bra, og rytterne og hestene lærer, utvikler seg og blir mer oppmerksomme. Målet er alltid å få hesten ridbar og å kunne gjøre ting nøyaktig, men ofte blir det misforstått. En nøyaktig og ridbar runde skal ikke bare være pen og rolig, der hesten går sakte og samlet. Det er ikke det jeg ønsker. Man skal klare å tenke videre, og galoppere fremover! Bydningen er utrolig viktig, spesielt i dagens sprangsport, der strenge tidsrammer blir satt og baner krever stor hurtighet.  

Hva skal til for å bli en god rytter?
Du må være målbevisst, og så må du tørre og feile.  Å feile er en del av læringsprosessen, og frykten for å skuffe eller ikke klare noe feller mange unge. Ofte føler de at de ikke får det til eller at de ikke gjør det bra nok, og tenker på venninnene, foreldrene og de som sitter på tribunen og ser på. Da har man et problem i seg selv, fordi det er naturlig å gjøre feil og lære av det. Hvis man ikke klarer noe må man jobbe videre. Det viser seg jo de som holder ut er de som blir best til slutt. Det finnes flere eksempler på ryttere som har slitt masse på starten, med helt alminnelige eller «dårlige» hester.  De har fortsatt å trene, og blitt gode til å ri. Til slutt har de fått muligheten til å utdanne en hest selv, eller kanskje fått tilgang på gode hester av andre. 

Har du et tips til ryttere som ønsker å satse?
Det er ingen kort vei til suksess, og ridning er en utrolig langsiktig sport. Man er som oftest ikke blant de beste før man er 30 år eller over.  Tipset mitt er HOLD UT, så blir du bra til slutt. Om man ikke lykkes som ponnirytter, juniorrytter eller young rider, så kan man bli en god seniorrytter. Det er nesten lettere enn å bli en god juniorrytter, fordi da er man veldig avhengig av å ha en veldig god hest. Blir du god nok til å ri, så har du mange muligheter til å lykkes. Du kan bli så god som du vil. Hold ut selv om du ikke har den beste hesten! 
Jeg ser at dagens unge går på PC’en eller mobilen med en gang de er ferdige med å ri. Istedenfor å sitte på Facebook kunne de vært på oppvarmingsbanen og sett på de gode rytterne som varmet opp, eller sett på når de hoppet banen. Man lærer utrolig mye av å se og høre. 

Hvilke kvaliteter bør en god hest ha? 
Jeg vil si at ridbarhet er første prioritet – spesielt hvis det er yngre ryttere på ryggen. Da lærer man å ri istedenfor å ha en hest som løper, er for sterk eller er vanskelig i munnen. Om en hest er vanskelig ender man opp med å ha en kamp mellom hest og rytter, istedenfor at rytteren lærer. 
I tillegg til ridbarhet bør hestene ha en god galopp og klare å bære seg selv – de skal klare å bytte galopp lett. Så ønsker man selvfølgelig kapasitet, forsiktighet og teknikk hos hesten etter hvert, men i første omgang er ridbarhet og en god galopp det viktigste. 

Er det vanskelig å finne en god hest?
Den perfekte hesten er fryktelig vanskelig å finne – der er det en ut av millionen. Men det er mange fine hester på markedet, og det kommer helt an på hvilke ambisjoner og formål man har med ridningen. 
Uheldigvis er det også mange hester som ikke burde vært på markedet: Mange hester blir solgt billig fordi de ikke er gode eller sunne nok. Istedenfor at de blir tatt ut av markedet, så blir de solgt til en annen stakkar som må jobbe videre med den. Det blir urettferdig for hest og rytter, og mange hester burde vært ute av systemet. 

Mina Walen Simensen