Hold hesten på ett spor!

Det siste året har jeg trent for mange dyktige ryttere og trenere. Denne helgen red jeg for Johan Gulliksen, som kanskje er den mest fremadstormende og talentfulle unge sprangrytteren i Norge. Han synes også det er morsomt å instruere og deler villig av sin ridekunnskap. 

 – En rett hest har større mulighet til å komme feilfritt over et hinder i motsetning til en hest som går på to spor. Det blir også lettere for deg som rytter å planlegge til neste hinder, var et av de viktigste budskapene hans, men han fokuserte også på hvor viktig det er å få hesten motivert for oppgaven. 

– Helt fra oppvarmingen til du hopper baner er engasjement viktig! Ved å ta tempovekslinger i galopp – først opp i lett sete, får du hesten motivert, sa Johan og la til: – Deretter setter du deg ned i salen og korter opp galoppen.

Min hest, Berliene, begynte å bytte galopp bak når jeg ville ri i kortere steg. Da var beskjeden fra Johan at jeg skulle løsne i innvendig tøyle og lukke utvendig istedenfor, og så legge på innvendig sjenkel for å skape en balanse i hjelperne. Det hjalp!

Det var mange gode råd å hente: Å sørge for at overgangene i oppvarmingen alltid skjer fra galopp til trav, og så til skritt, er verdt å huske. Det er for at hest og rytter skal bli vant til å ta halvparader, slik at man på stevner har man bedre kontroll på hesten. Går du rett fra galopp til skritt kan du ende opp med å ta for voldsomme halvparader inne på konkurransebanen. 

Alle trenere sier det samme: Når du er på sprangbanen skal du tidlig ha blikket mot dit du skal. Denne helgen fikk jeg vite at dette også retter automatisk på sitsen. Og Johan terpet på rytme og jevne galoppsteg.  

Han er bare 18 år, men er en mer erfaren og dyktig rytter enn de fleste her til lands. På kurs delte han villig sine treningstriks. Så godt som hver dag gjør han bomarbeid med hestene, og det gikk vår første kursdag til. Vi red i en rett linje med fem steg mellom, rett og slett for å sørge for at alle fire faktorene var på plass: At hesten var rett, at rytteren hadde et tidlig blikk, at rytmen og galoppen var jevn og at hesten var motivert i galoppen. 

– Jeg lagde linjen på fem steg litt lang med vilje, slik at dere lærer å galoppere nok frem. I dag har vi øvd på et typisk 350-meters-tempo, som man må ha på stevner og konkurranser, sa unge Gulliksen. Han understreket at slik trening ikke er en større belastning for hestebeina enn vanlig ridning. 

Johan Gulliksen ga oss følgende råd med hjem: 
– Ha en plan med det dere gjør! Ikke dra ut på et stevne bare for å starte, men ha en grunn til det! Målet kan for eksempel være å klare å starte 1.20 m. Da ville jeg sagt: «Nå skal jeg ri ti feilfrie runder i 1.10m – og når jeg har gjort det er jeg klar for 1.20m.» Du må ha et mål med det du gjør! En annen viktig ting er å gå litt ned i høydene også og ikke bare skynde seg oppover. Om du har som mål å ri 1.20m en helg, så kan du gjerne begynne med 1.10m fredag, så hoppe 1.15m lørdag og til sist 1.20m søndag. Neste helg du drar ut på stevne fortsetter du ikke der du sluttet (på 1.20m). Da begynner du gjerne på 1.10m igjen. 

Når hestene til Johan ikke er inne i en stevneperiode rir han gjerne slik vi gjorde i helgen: Første dag rir han bomarbeid og kavaletter, og dagen etterpå hopper han gjerne en bane. Han hopper derimot aldri hjemme i perioder der han er mye på stevner. 
– Det er viktig at hestene holder motivasjonen oppe og at man ikke bruker dem for hardt, fortalte han. 

Mina Walen Simensen