Hestene er familien min

Yrke: Hestepasser
– Å være hestepasser er ikke bare en jobb – det er en livsstil, konstaterer Bibi, bare sekunder etter at vi har hilst på hverandre, selvfølgelig i en stevnestall. I år har hun vært hestepasser for Connie Bull på Lierskogen i 13 år.
– Her jobber vi ikke etter klokken. Når du jobber med levende dyr må alt være i orden før du kan legge deg for kvelden. Hestene er alltid førsteprioritet, utdyper hun.

At Bibi er mer enn alminnelig opptatt av hest, er det ingen som helst tvil om, for hun legger i vei om hestevelferd og gleden over å omgås de firbente fra morgen til kveld, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned. Hun er dedikert, derfor er hun også den perfekte hestepasseren. Noe latmannsliv er det definitivt ikke!

– Mange ting må bli gjort og utført i løpet av en arbeidsdag. Hovedoppgaven er selvfølgelig hestene – til enhver tid må de trives og ha det bra. Uten hesten kommer ikke rytteren langt, minner hun om.
Det er Bibi, som sørger for veterinærsjekk, møkking, vasking og oppsaling i stallen hun er ansatt i. Hun har et bredt spekter med arbeidsoppgaver, og er alltid med hestene på reiser. I tillegg til hesten, hjelper hun også rytterne før og under stevner – og ofte mentalt.
– På stevner bruker vi mye tid på å leie og stelle. Hvis vi merker at hesten er støl eller ikke er i god form er det vår oppgave å gjøre rytteren oppmerksom på dette, sier hun. Hun klapper en av ”sine” og hesten spisser ørene og dulter borti henne med mulen.
Livet hennes er hest, rett og slett. Bibi har ingen fast arbeidstid. Jobben hennes strekker seg ofte fra klokken seks på morgenen til sent på kveld.

Hvordan ble du hestepasser?
Foreldrene mine drev med hest, så jeg fikk det nærmest inn i blodet og har holdt på med det helt siden jeg var liten. Etter videregående tok jeg meg et friår for å satse på ridingen. Etter hvert skjønte jeg at fremtiden min ikke lå der. Det var på den tiden jeg møtte Connie Bull, og hun foreslo at jeg kunne være hestepasseren hennes. Du kan si at jeg har hatt et langt friår helt siden videregående, for jeg kunne ikke ha tenkt meg noe morsommere å gjøre.

Hvilken opplevelse vil du trekke frem som den beste?
Jeg har gode opplevelser som hestepasser hele tiden. I jobben min er man en del av et team som også består av trener, rytter, hest og foreldre. De beste øyeblikkene mine er når jeg ser rytterne få noe igjen for sitt harde arbeid. Det er like stort for meg å se noen i teamet starte under AEG for første gang, som det er å se en ung, satsende rytter få sin første plassering i en Grand Prix-klasse.
Den mest spesielle opplevelsen må bli da Connie hadde hesten Cezanne. Sammen vant de NM.
Bibi smiler.

– Da Connie red mye selv, og satset på høyt nivå, dro vi ofte rundt på stevner nede i Europa. Nå har Connie begynt å trene unge, lovende ryttere i større grad og det betyr at vi holder oss mer hjemme og i Norge. Vi er selvfølgelig ofte på stevner nå også, men ikke fullt så ofte, og jeg føler at min rolle er viktig. Jeg føler at jentene i stallen lærer mye av meg. Jeg guider dem i riktig retning – passer på og sier ifra. Det gir meg mye å kunne hjelpe mange.

Bibi sier at hun elsker å være en del av et team.
– Du kommer langt med godt humør, og et smil. Jeg har selvfølgelig dårlige dager, men da er det viktig å tenke positivt. Jeg prøver å si det samme til rytterne: ”Gikk det ikke til topps i dag? Hvorfor det?” For dem og meg gjelder det å lære av feilene sine, og endre det til neste konkurranse. Det gjelder også å ta med seg det positive som skjedde, og jobbe videre for å nå målet.

– Hvordan ser fremtiden ut — blir du hestepasser for alltid?
– Jeg er i en periode av livet da det er naturlig å stifte familie og få barn, men enn så lenge har jeg så mye glede av å være hestepasser at jeg vil fortsette med det. Hvis jeg en dag finner ut at det blir for mye arbeid for meg, har jeg grunnlaget til å ta førskoleutdanning, og da er det et alternativ. Jeg tviler på at det kommer til å skje – for hestene her er familien min.
Bibi smiler og sier de i stallen er flinke til å backe hverandre opp. De er et stort og hyggelig fellesskap. Selv om rytterne er konkurrenter på arenaen, er det alltid en hyggelig tone mellom alle i stallene. Alltid er det hjelp å få.

– Blant hestepasserne som drar rundt på stevner, er vi også en gjeng. Vi rir ikke selv, og derfor er det lett for oss å glede oss over andres prestasjoner. Hvis det ikke har gått bra med teamet mitt en dag, er det alltid en annens prestasjon å glede seg over. Jeg vet hvor stolt jeg er når hestene ”mine” lykkes, og unner andre å få den følelsen, sier hun.

– Hva er det viktigste du vil formidle til ryttere?
– Vær oppmerksom på at det aldri er hestens feil hvis det går dårlig. Misforståelser kan alltid oppstå, men det er aldri hestens feil. Går det ikke bra en dag, må du bare dra hjem og trene mer.

 Og herved kommer ”avsløringen”, det du sannsynligvis ikke visste. Det eneste hestepassere konkurrerer om, er å ha den peneste og best striglete hesten!

Mina Walen Simensen

Neste uke  får du lese Bibis tips til deg som er på overnattingsstevne.