Godkjent ritt og fall i Dubai
I CEI2* 120 km Dubai Crown Prince Endurance Cup lørdag stilte to norske ryttere, Olaug Espeli Carstensen og Mari Kolstadbråten Ekra, til start. Olaug lyktes i sitt mål om godkjent ritt, for Mari var uhellet ute – et fall av hesteryggen gjorde at de måtte takke for seg tidlig i løpet. Men i tillegg til skuffelse tar Mari med seg både unik lærdom og stor takknemlighet overfor Olaug som delte av sin kunnskap og erfaring. – Det er fantastisk hvor inkluderende våre toppryttere er, sier Mari.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Vegar Rudningen, Kaia Nygård, privat
Olaug og hennes hest Khalid fullførte rittet på tiden 04:24:39 med en gjennomsnittstid på 13,71 km/t og ble nummer 162. Totalt telte startfeltet godt over 400 ekvipasjer.
Olaug takker teamet
-Det har vært noen fantastiske dager her, sier Olaug som har vært på tur til de breddegrader før. – Som alltid blir vi behandlet som kongelige, med kongelige hester. Det er ingen begrensninger i hva de vil gjøre for oss.
Olaug takker teamet rundt seg etter rittet. – Jeg har hatt et team rundt meg som har fungert 100 %, teamet har bestått av min mann, vår eldste sønn, ei venninne og en trener for en av de lokale stallene her nede.
Tok hensyn til klimakontrastene
Overgangen fra vinter-Norge til varmen i ørkenen var stor.- Det var varmen som var det største problemet, med over 30 grader i skyggen på rittdagen. Kontrasten til hjemme på Moi var stor, der har treningsløypene hatt 1 meter med snø, sier Olaug.
Flere hester fra Europa deltok, og at de kom fra et ganske så annet klima ble tatt hensyn til av arrangørene. Varmen og de store kontrastene for hestene som kom fra Europa gjorde at arrangøren satte ned minimumshastigheten til 11 km/t.
Mange skumle vannflasker
Hyppig nedkjøling ble ekstra viktig i varmen, og groomene jobbet hardt, både for å kjøle ned hester og gi rytterne vann. For Olaugs hest Khalid ble det en ekstra utfordring. – Vannflaskene hadde en skummel «knitrelyd» som han ikke var kjent med. Med så mange startende og så alle groomene, ble det mye å være redd for for Khalid og han brukte mye energi på dette. I skritt ble varmen også så trykkende og intens at det ble vanskelig å puste, men Khalid var lettridd og villig. Tror jeg nesten aldri har vært så takknemlig over å komme til mål og bli godkjent. Til tross for utfordringene er jeg kjempefornøyd med resultatet. Og enda mer stolt over denne fantastiske viking-hesten som ikke nølte med å kjempe seg gjennom 120 kilometer – han har store ting i vente, forteller Olaug.
Fall og hjernerystelse for Mari
For Mari og Zensai Ibn Pacha gikk det ikke som tenkt. – Ved en vannpost ca. 30 km ut i første etappe skjedde det noe mens han sto sammen med noen andre hester og skulle drikke. Han kastet seg plutselig rundt i et øyeblikk der jeg hadde en hånd på tøylen og flasken i den andre. Jeg mistet stigbøylen og hang litt på siden, det syntes han var ekkelt så han gjorde et hopp. Dermed falt jeg av, med hodet først i bakken, forteller Mari.
Etter det skjedde ting fort. – I løpet av et øyeblikk hadde jeg fått nakkekrage på og ble kjørt av sted i akuttbil, mens Zensai var lastet på en henger. De sjekket meg grundig, og konstaterte «bare» en hjernerystelse, heldigvis, sier Mari som roser arrangøren. – Mens jeg var avgårde, hadde han fått alt han trengte av mat og vann, vi begge fikk bare fantastisk behandling hele veien.
Hjelp og støtte fra Olaug
Maris mål var å fullføre, og å konstatere at det gikk føyken var selvsagt bittert. – Det var kjedelig at det skulle ende slik, jeg hadde troa på at vi kunne klart oss mye lenger, sier Mari som imidlertid vektlegger alt det positive denne reisen har gitt henne. – Jeg har lært vanvittig mye, og jeg er sikker på at vi kommer hjem som et veldig mye sterkere team, Zensai og jeg. Lærdommen vi har gjort oss her er helt unik, og jeg må også si at dette hadde vært veldig tøft å begi seg utpå hvis det ikke hadde vært for Olaug og hennes mann Ole. De har virkelig støttet, veiledet og hjulpet meg på en måte som jeg ikke vet hvordan jeg skal få vist hvor takknemlig jeg er tilbake. Jeg er veldig glad på Olaug sine vegne, det var kjempegøy å få være med og se på at det gikk så bra for dem!
Mari fikk god nytte av Olaugs og Khalids rutine fra begynnelsen av. – I dagene før rittet, da vi kom ut i treningsløypa i ørkenen, ble det stor stas for Zensai, og han skrudde opp pulsen noen hakk. På de første par turene var han veldig gira og ville helst bare løpe i full fart. Men Olaug og Khalid var veldig flinke til å hjelpe oss med å få roet det hele ned og finne komforten i situasjonen, så det gikk mye bedre etter hvert. Det var gull verdt i rittet, Zensai var helt rolig før start og ut i løypa – det var virkelig fantastisk å få ha Olaug som mentor og veileder, jeg er bare evig takknemlig for dette var veldig nytt for både meg. Dette hadde vært veldig tøft å begi seg ut på hadde det ikke vært for Olaug og Ole, de har virkelig støttet, veiledet og hjulpet – jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal få sagt hvor takknemlig jeg er. Jeg er bare evig takknemlig og ydmyk, og synes det er viktig å poengtere hvor inkluderende våre toppryttere faktisk er.
En følelsesladet, men fantastisk opplevelse
Bak en distanseekvipasje står et uunnværlig team. Mari forteller: – Jeg har hatt med meg et bra team, det var min kjæreste Vegar Rydningen, min venninne Kaia Nygård og en kompis Kjetil Hoff. De gjorde topp innsats hele veien. Vegar har vært med på et par ritt som sjåfør og er ikke så veldig hestevant, han hadde virkelig sin fagprøve her nede, med en veldig bratt læringskurve – jeg er veldig imponert!
Målet var godkjent ritt, og starten på rittet var lovende – og skuffelsen stor da ting i løpet av et kort øyeblikk ble snudd helt på hodet. Men Mari tar med seg det positive: – Skal jeg oppsummere turen, har det vært en følelsesladet og spesiell, men fantastisk opplevelse. Jeg har vokst så masse sammen med hesten min, og lærdommen herfra blir unik på veien videre.