Eventyret Vilje

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Araber/fjordingvallaken Hvalstads Vilje er unektelig en hest litt i særklasse. Så godt som uanfektet etter å ha vært forsvunnet i tre januardøgn i Østfoldskogene, tygger 12-åringen høy hjemme i stallen. Det var tre døgn langt utenfor planen for distanseekvipasjen Nathalie Aas Hovland og Vilje.

Viljes liv – som tatt ut av en film
Da de to red ut på treningstur den søndagen, var det med den kriblende tanken om at en drøm kanskje skulle gå i oppfyllelse – Nathalie og Vilje var invitert til å ri 16 mil i ørkenen i Abu Dhabi 10. februar. – Det har vært en drøm for Nathalie å få lov til å være med på noe sånt, det er klart det – det er jo et eventyr av en opplevelse. Og hvem hadde trodd at det skulle være aktuelt for en hest som var halvt araber, halvt fjording, forteller Tone Aas, Nathalies mor. – Det har vært en drøm, en drøm som nå ser ut til å kanskje gå i oppfyllelse.

Nathalie selv sier – Det hele er som tatt ut av en film! Da jeg gikk bortover veien etter jeg hadde falt av, så føltes det som at jeg var med i en tegnefilm. Det var akkurat sånn man ser på film at jeg ble hengende over en gren og hesten bare fortsatte videre på egen hånd.
   
Men også hele Viljes liv er nærmest som tatt ut av en film. Vilje er historien om skolehesten som hadde det å kaste av ryttere som en liten «hobby». En litt feil type hobby for en skolehest, og ikke akkurat den aktiviteten ryttere generelt er mest glad i. Likevel ville Nathalie prøve å gjøre en fornuftig hest ut av ham. For fire år siden ble de et par – og Vilje fortsatte med sine krumspring. Det ble både knall, fall og sykehusbesøk. Men samtidig fant de også hverandre, Vilje forsto at han skulle få lov til å være i ro hos bare en person – og de fant sin gren; distanseritt. Pilene har derfra bare pekt oppover. I fjor tok de sølv i Nordisk- baltisk mesterskap, der de var med på juniorlaget og de endte helt på topp på championatrankingen for jr/yr. Hvalstads Vilje hadde gått fra hopp og sprett i rideskole til å bli en internasjonal topphest innen distanse.

En hest som skiller seg ut
Distansesporttoppen preges i høy grad av en rase – arabere. Å ha med seg 50 % gener fra en fjording er høyst uvanlig, og Vilje vekker også behørig oppsikt. I sommer var ekvipasjen med på et internasjonalt stort stevne i Euston Park, England. – Over alt og av alle ble han lagt merke til og kommentert. Alle lurte på hva dette var for en slags rase, forteller Tone smilende.

Det er også kutyme for at de arabiske arrangørene av de internasjonale rittene i Abu Dhabi inviterer dyktige, europeiske unge distanseryttere til rittet i februar. I år ble Sofie Dahl Larsen og Rita Eiesland Holen invitert, men da Rita takket nei, nominerte NRYF 18 år gamle Nathalie og hennes Vilje.

– Den dagen jeg kjørte Nathalie til Skjebergskogen for at de skulle trene, så visste vi om denne nominasjonen, sier Tone. – Selv om vi ikke hadde fått bekreftelse, så ønsket vi å finne litt nye veier som de kunne bruke for å trene.

De parkerte, lastet ut og red ut. Tone skulle vente ved bilen. Så kom beskjeden som gjorde søndagen om til et mareritt. – Jeg stod og ventet på dem, så fikk jeg en telefon der Nathalie fortalte at Vilje var blitt borte, forteller Tone.

– Jeg red langs en skogsbilvei og plutselig så var det et tre som hang rett over veien. Vilje, som ikke er noe særlig glad i vann og is, prøvde da å gå inntil kanten hvor treet var lavest, og fordi han er halvt fjording, så var det ikke så lett å få styrt unna og få stoppet fort nok, sier Nathalie.

En enorm respons
Kort tid etter var en stor leteaksjon i gang. Politiet ble varslet med en gang, naboene i området sendte ut beskjeder til alle de kjente i området og gjennom sosiale medier. Via lokalaviser og Facebook spredte nyheten seg, og mange ble med i letingen. – Det ble en helt enorm respons, sier en rørt Tone. – Det er helt utrolig hvordan folk stiller opp, det er rørende og overveldende.

Kjente og ukjente ble med i letingen, heste-Norge mobiliserte – men ikke bare dem.
– Nei, det var ikke bare hestefolk som ble med for å hjelpe oss. Blant annet stilte det mange fra hundemiljøet med ulike ettersøks- og sporhunder, både som gikk på spor og som været gjennom luft. De kunne assosiere det å miste en hest med det å miste en hund. Det var til og med de som fortalte at de var redd for hester, men at de bare ikke kunne la være å være med å lete. Jeg tror alle kjente på det samme, hvor sterkt knyttet man er til et dyr og hvor glad man er i det. – det er jo som en del av familien er borte, det gjør bare utrolig vondt.

En lokal flyklubb stilte opp med fly, det ble lett med droner og en periode var også med hest for kanskje å få reaksjon fra Vilje eller at hestene kunne merke om han var i nærheten. Men Vilje var som sunket i jorden.

Nathalie hele tiden overbevist om at Vilje levde
-Natt til tirsdag lette vi med en ettersøkshund. Da var det ikke så mange med, de hadde tatt kvelden – og da var det litt lettere for hunden å jobbe. Da fant vi en del spor. Vilje hadde gått i ring, det var tydelig at han var forvirret. Det var forferdelig vondt å se, og vi følte frustrasjonen hans. Problemet var at han hadde gått så mye i ring at hunden ikke fant veien ut av sporene som stadig krysset hverandre.

Ettersom timene og dagene gikk, svant håpet. Vilje var blitt borte i et område med mange fjellskrenter, myrer og tjern som var delvis islagt.

Nathalie var selvsagt en av de som lette og lette. Hun tilbrakte timesvis ute av gangen og ropte så mye på Vilje at stemmen tilslutt forsvant. Nathalie var hele tiden overbevist om at Vilje levde. Flere tenkte at Nathalie måtte realitetsorienteres, at sjansene etter hvert ble små for at det skulle ende godt. Venninnen Rebekka som lette sammen med henne, fortalte derimot: – Nathalie er helt overbevist om at han lever, hun kjenner det på seg – ingen kan få henne til å tro noe annet.

Tone forklarer: – Etter de fire årene Nathalie og Vilje har hatt sammen, etter å ha jobbet seg igjennom så mange utfordringer og etter hvert også så mange mil sammen, så har de fått et veldig, veldig nært forhold med sterke, tette bånd.

Knapt en skramme
Onsdag formiddag, da de lette i et område de hadde lett mye i fra før, ble Vilje plutselig oppdaget. Han sto fast i en skråning, i ett tett skogområdet i kanten av ei myr. Salen hadde sklidd bakover og rundt under maven, og det ene bakbenet hang fast i stigbøylen. Han hadde kjempet hardt for å komme seg løs, men beinet satt fast. Litt bortenfor satt hodelaget fast i noen stokker og restene av refleksdekkenet viste at dette var også noen han hadde kjempet seg ut av tidligere. Nesten et mirakel, men helt som Nathalie hadde vært helt sikker på hele tiden.

Vilje selv virket svært fornøyd over å komme seg løs sammen med Nathalie igjen, som var i den gruppa som til slutt fant ham. Og som et under, Vilje var nesten helt uskadet, kun en liten rift ved den ene kronranden var det som var av sår. – Vi tok ham hjem og har sjekket ham fra topp til tå. Veterinær lyttet – hjerte, lunger, tarm – ingenting galt. Han har ingen hevelser, ikke muskulære skader – og det lille såret synes ikke lenger. Han har blitt litt tynn og mistet litt muskler, så vi må bygge ham opp igjen der. Men han spiser og drikker som normalt og er helt seg selv – bare litt redd for det ene bakbenet som han hang fast i. Første dagen leide vi ham ute, så fikk han gå ute med kompisen sin, og lørdagen etter skrittet Nathalie ham.

Tatt ut til ørkenrittet
– Samtidig som Vilje var ute på rømmen kom det melding fra Abu Dhabi om at vi måtte ta en blodprøve av hesten. – Det var spesielt å få denne meldingen på et tidspunkt da vi ikke visste om vi hadde noen hest, innrømmer Tone. Og noen timer etter at Vilje ble funnet og kom hjem igjen, tikket en nok en melding inn til teamet. Det skyldtes ikke forsvinningsnummeret, men at han var tatt ut til rittet i Abu Dhabi og at vi måtte fylle ut papirene som trengtes.

Tre intense, beintøffe døgn ble toppet med nyheten om at de stod ovenfor en drømmeopplevelse. Det hele mens Vilje nærmest uanfektet av alt tygget glad i vei på høyet sitt.

Etter at veterinæren var ferdig med sjekken, spurte Tone og Nathalie: – Kan det i det hele tatt være aktuelt å tenke på å reise, etter alt det han har vært igjennom? Kan det være ansvarlig å gjøre noe sånt?
Veterinæren som har sjekket Vilje i alle bauger og kanter etter de tre døgnene ute i skogen fastslo: – Hvis det er noen som skal takle 16 mil i ørkenen etter noe sånt, så er det Vilje, ja, det er helt ansvarlig. Dessuten, hvis han føler det blir for mye så stopper han bare. Han har sin egen Vilje!

Takknemlig for all hjelp og støtte
Enn så lenge er det ikke endelig bestemt at det blir tur, det må ses an. Men teamet jobber mot det. Det er mye som skal gjøres og planlegges – ekstra mye etter de tre vonde døgnene. Blant annet trenger Vilje nytt utstyr. Salen er fullstendig ødelagt, og det er det meste av det andre utstyret også. – Vi har kort tid på oss for å finne ny sal, men også her har responsen vært enorm. Flere har sagt de vil låne oss utstyr, i dag kom en reisende helt fra Maura med en sal vi kunne få prøve for eventuelt å låne.

Tone blir nesten målløs når det kommer til all responsen, før og etter at Vilje ble borte. – Vi er bare inderlig takknemlig – vi føler litt at vi er i svime ennå, men å kjenne på all den omtanken og omsorgen fra andre – det er bare helt enormt, sier hun rørt. Nå har også noen satt i gang en spleis for «å hjelpe Vilje videre til Abu Dhabi». For det koster å reise nedover, først til Paris og så for teamet der nede.

Teamet takker også distansemiljøet. – Det er et ganske unikt miljø. De er utrolige til å hjelpe og støtte hverandre. Når vi ser hvordan seniorrytterne hjelper oss som er ferske så er det helt fantastisk. Den støtten betyr mye for oss, og forhåpentligvis så vil vi ha lært hvor mye dette betyr den gangen vi begynner å bli mer drevne og møter andre som kommer etter oss igjen. For selv om vi også er konkurrenter, er vi også i et miljø der hovedparolen er «å fullføre er å vinne» og da hjelper man også støtter hverandre. Vi setter utrolig stor pris på det!

Den utrolige, dramatiske uken skulle ikke bare inneholde tre døgn som forsvunnet og en bekreftet tur til Abu Dhabi. Det ble en uke med store kontraster, med alt fra den dypeste fortvilelse til stor glede – lørdag kveld ble Kråkerøy-jenta Nathalie også tildelt Fredrikstad kommunes Idrettsstipend på 25 000 kroner.

Nå har teamet rundt Vilje mange oppgaver å ta fatt i. 3. februar går flyet fra Paris. Mye skal på plass før de er der – og ennå har de det i seg at det også handler om om de er der. Hensynet til hestevelferd går selvsagt foran alt annet. Men går det slik det kan virke som nå, blir det tur på Vilje og Nathalie, med Tone, samboer Rune og en venninne av Nathalie som groomer.

Der det er Vilje, er det vei.

Du kan følge Nathalie, Vilje og resten av Team Fredrikstad på deres Facebook-side her