Livet i Portugal
Med to konkurransehester, heltidsstudier og jobb, slet sprangrytter Mia Skrede med å få dagene og tiden til å gå opp. Løsningen ble å flytte hestene til en stall i Portugal. Nå har hun mer tid til studier, samtidig som hun aldri før har startet så mange internasjonale stevner.
Etter 5 år med ridning, skolegang og en deltidsstilling i en klesbutikk for å finansiere det hele, bestemte jeg meg for å gjøre et tiltak med hverdagslivet for å kunne prestere bedre på alle kanter. Jeg tror flere studenter vil kjenne seg igjen i følelsen av at det å slutte med hest ikke er noe alternativ, og at det er vanskelig å innse at skolen krever mye av tiden du helst skulle brukt i salen. Realiteten er at de fleste av oss må få seg en utdanning som ikke har noe med hest å gjøre, da sjansen for å kunne leve av sporten er liten for de fleste av oss i startperioden. Hvordan skal man da fullføre bacheloren uten å selge hestene? Min redning ble muligheten til å sette de i trening hos en annen rytter under de mest intensive periodene på skolen. Muligheten til å få oppleve et helt nytt land og bli mange erfaringer rikere var selvsagt et gigantisk pluss.
Jeg og mamma ble enige om å kjøre hestene mine Eufadis, en 11 år gammel hoppe fra Belgia, og Caprino, en 11 år gammel norskvarmbods vallak, ned til et hesteparadis i Portugal. Der skal jeg trene for en av Portugals mest profilerte ryttere, Antonio Portela Carneiro, som blant annet har deltakelse i VM, og er flere ganger Portugisisk mester. Valget falt enkelt på Portugal grunnet forkjærlighet til landet, og fordi vi har kontakt med flere personer innen ridesporten der allerede.
En time etter siste eksamen var fullført satt jeg og mamma i hestebilen på vei nedover Europa. Fem dager etterpå lastet vi endelig av hestene der de skal bo i minst ett år fremover. Det er en mellomstor stall som jeg, min trener og hans svenske ansatte Anna Lindberg deler med en liten rideskole og noen flere elever. Antonio og Anna har rundt 15 hester til trening, og vår hverdag består av å trene hestene og ha så mange undervisningstimer som mulig. Jeg er så heldig og får ri en rekke hester under oppholdet, og dele hverdagen sammen med Anna og Antonio og virkelig bli en del av befolkningen.
To uker inn i sommeren reiser vi på vårt første stevne midt i sentrum av Porto, det var et lite landsstevne, perfekt oppvarming før de internasjonale stevnene vi skulle på noen uker etterpå. Både Eufadis og Caprino fikk reise hjem fra stevne med en topp fem-plassering i hver sin klasse, og det føltes godt å vise at hun nye norske jenta kunne slå den ellers så mannsdominerte startlisten.
Neste stevne ble et CSI1*-stevne i Coimbra, der vi skulle ri på en stor gressarena. Der debuterte jeg blant annet i 135 med Eufadis, og fikk deltatt Mini-Grand Prix’en med Caprino. Her fikk jeg kjenne på hvordan det er å ri på store gressarenaer i 35 varmegrader, med den portugisiske hestenyhetskanalen ventende på intervju på sidelinjen. Det var mye nytt å venne seg til, ny trener, nye mennesker og nye litt mer kaotiske regler på oppvarmingen. Til tross for at jeg nesten hadde en bom ned i alle klassene er jeg veldig fornøyd med vårt første internasjonale stevne i Portugal. Sola skinte, menneskene var hyggelige og hestene så ut til å trives.
Etter to uker med 6-7 timers ridning hver dag, og en time eller to når det ble tid langs strandkanten i sommerheten var det tid for sommerens siste stevne. Vi reiste til CSI2* i Vimeiro, et stevne jeg hadde hørt så mye om i forkant. I Vimeiro møtte jeg ryttere fra Portugal, Spania, Brasil, Frankrike, England, Belgia, Tyskland og Uruguay, i tillegg vaiet det norske og svenske flagget for meg og Anna. I Vimeiro er konkurransearenaen, rytterhotellet og stranden på en og samme plass, og er uten tvil et spektakulært stevne. Etter en meget vellykket første helg, der Caprino fikk en 6. og 7. Plass i Medium Tour, og Eufadis fikk bevise at Small Tour var lekende lett, fikk begge hestene prøve seg i en tour høyere enn det vi vanligvis starter. Eufadis fikk 5.plass i sin andre 135 cm, og endte opp med en 6.plass i Small Grand Prixen. Caprino fikk noen gode runder før vi debuterte i vår første 145 Grand Prix i storeturen. Det var en litt skuffet men veldig smilende rytter som måtte leie hesten ut av arenaen mot slutten av runden etter å ha bedt om et litt for stort steg i den vanskelige banen, men utrolig fornøyd med å ha fått delta og ikke minst NESTEN kommet i mål etter en god runde!
Etter siste stevne i Vimeiro ropte hverdagen på meg igjen, og nå står en kort måned med mye jobb og skolestart for tur, før det er på tide å reise ned til de neste stevnene som venter i september. Kort tid etter er det den ganske kjente Vilamoura Tour som står for tur i oktober, før det er tid for siste innspurt av semesteret på skolen. Senere reiser må jeg ta litt etter hva eksamensplanen tillater, men det er ingen tvil om at jeg vil sitte på flyet ned til Portugal så fort anledningen byr seg!
Er du i utlandet med hest? Send inn ditt reisebrev til oss!