Hovedfokus: En bevisst rytter

Av Mina Walen Simensen

I dagens ryttermiljø er Heidi Skar godt kjent som kommentator for hestesporten på Eurosport Norge. I tillegg har hun en lang rytterkarriere bak seg, var med på å utarbeide trenerutdannelsen i Norges Rytterforbund, og er selv trener I. Denne våren deltok Berliene og jeg på weekendkurset hennes der en glad hest, rytterglede og teambuilding stod i fokus. 
 
På Stall Østby i Åsgårdstrand tok Rita Kristine Aas initiativ til å arrangere Heidi Skar-kurs for sprangekvipasjer. Fredag kveld ble alle rytterne møtt av bommer plassert i sirkler og på rette linjer rundt hele ridehallen. Den første beskjeden var å samle tøylene i en hånd, som Heidi forklarte at hun også gjorde med sine hester den gangen hun red selv.  
– Dette er nyttig enten du har en hest som er sterk eller har lite bydning fremover selv. Først og fremst må rytteren klare å balansere seg selv oppe på hesteryggen. Når rytteren er i balanse og har en korrekt posisjon vil hesten også klare å bære deg, seg selv og holde balansen. Det resulterer i mer korrekt bruk av de andre hjelperne – som er vekthjelperne, blikket og sjenklene, sa den engasjerte treneren.

Noen av kurselevene sammen med Rita Kristine Aas og Heidi Skar. 

   
-Det verste jeg ser er ryttere som ”sager” hesten i munnen for å få hodet på hesten ned, har en hard hånd eller helt feil håndstilling. Det har ingen ting med klassisk ridning å gjøre, og er misforstått ridning med håndbrekket på. Hendene skal være ”oppe” og selvbærende slik at hesten får støtte fra rytteren samtidig som den får muligheten til å jobbe riktig bakfra. Kontakten til tøylen skal alltid være jevn og hendene rolige. En hest må jobbe fra bakparten og gjennom ryggen for å gå korrekt til tøylen, fortsatte hun og illustrerte.
-Hendene og forbindelsen til hestens munn er som en slags strikk. Vi skal mykne, men ikke løsne. Vi skal lukke, men ikke dra. Vi skal være med i hestens naturlige bevegelser. Halsen er hestens balansestang, og det er kroppen på hesten som skal lenges eller kortes når vi ønsker å minske eller øke steglengden, påpekte Heidi.  
 
-Jeg vil at rytterne skal føle og kjenne, for da vil de også lære å bli mer bevisste på det de gjør, hvilke svar de får fra hesten og hva konsekvensene av det blir, fortsatte hun. I bomarbeidet måtte vi finne avstandene selv, og ved å telle travstegene mellom bommene fikk vi en formening om hvor mange galoppsteg det kom til å bli på samme linje. 
-Jeg forventer at dere telte i travet, sa instruktøren under treningen. Bakke- og bomarbeidet fredag var rettet mot lørdagens økt.

Lørdag ble noen av de samme avstandene brukt, pluss noen hindre og andre avstander. Rytmen mellom hindrene skulle beholdes. Hun påpekte viktigheten av en rød tråd i treningen. Det aller viktigste jeg har med meg fra treningshelgen er at vi ryttere ofte har lyst til å hjelpe til for mye, slik at vi gjør mer skade enn nytte.  Jeg ble forklart at hestens selvbæring og rytme er den aller viktigste faktoren i all slags ridning. En hest uten rytter på ryggen har som regel en god selvbalanse og klarer å hoppe og beregne avstander til hindre uten problemer. Problemene dukker først opp når de får en rytter på ryggen som vil gjøre for mye, og ofte kaster overkroppen frem over hindrene.
– Det vanskeligste med ridning er å gjøre det enkelt for hesten. Mange tror at hesten må gå fort fremover for å være i balanse og fremme. Ofte ser jeg ryttere ri i et for hastig tempo uten hvil i hestens steg. Først må hesten ha takten og balansen på plass og være lydig for rytterens hjelpere – fremover som ventende. Rytteren må ha en ydmyk kontroll på hesten for å kunne RI den i det ønskede tempo. En hest må aldri løpe fra rytteren. En hest som løper vekk fra rytteren er ofte en utrygg hest. Tryggheten mellom hest og rytter er alfa omega, presisererte Heidi. 
 
Hun presiserte også viktigheten av å ri nøyaktige linjer og ha en rett hest.
-Når hindrene blir høyere vil man få betalt for nøyaktigheten og det gode grunnarbeidet til og mellom de lave hindrene, poengterte treneren, før hun kommenterte en hest som gikk skjevt. 
-Vet dere hvorfor en skjev hest ikke kan hoppe like bra som en rett hest? Det er fordi den vil fordele vekten ulikt fra bakbeina, hoppe skjevt, skynde seg i spranget og ofte lande i ubalanse og i feil galopp. Dere som ryttere må gi hesten rom og tid for å hoppe og lande riktig, fortsatte hun. 

Uansett om det var bommer på bakken eller hindre, så ble de fem faktorene rytme, tempo, linjevalg, balanse og satspunkt terpet på: Hestens rytme skulle være jevn med like galoppsteg og aktivitet.  Tempoet skulle skape en jevn og fremover flyt uten at det gikk for fort. En god indikator var om hesten landet i riktig galopp, jobbet korrekt gjennom svingene, og at den var rett på rette og brutte linjer. Linjevalget hadde en stor innvirkning på helheten: Om linjevalgene var gode og planlagte, ville vi mest sannsynlig få bedre satspunkt på hindrene. 

-Sitter disse fem punktene kommer det andre av seg selv, og da er det nittifem prosent sjanse for at du lykkes i ridningen. Se i god tid til neste hinder, bruk øynene og rideveiene dine godt – da går det bra, konkluderte Heidi under lørdagens sprangtrening.  

Etter lørdagens rideøkt stod banebyggerteori på planen. Hvordan tenker en banebygger? Hvordan reagerer hesten på forskjellige hindertyper, og hvordan kan rytterne forberede seg og hesten best mulig? 
-Alle hester er forskjellige, og det betyr at man må planlegge på forskjellige måter. Rytterens oppgave er å kjenne hesten sin så godt at dere gir dem best mulig utgangspunkt for å få en god runde. Dere må ha full fokus, men samtidig vite hva dere skal ha fokus på, informerte Heidi. 

Deretter bygget vi opp en World Cup-bane med hindre i full størrelse – kun for at vi skulle få se det i virkeligheten. Det var høyt! Gruppene fikk også ansvar for å bygge sin del av banen, og reflektere over hinderoppbygging, avstander og linjer. 
-Dette har jeg gjort på kursene mine i mange år. Når man setter opp til de største høydene blir det psykisk lettere å ri på sine egne høyder etterpå. Det skaper en trygghet hos rytteren, som igjen skaper en trygghet hos hesten. Det kan påvirke ridningen hvis man må ri på høyder man ikke føler seg komfortabel med. Samtidig gjelder det å kunne forberede seg på å flytte noen grenser hvis man etter hvert ønsker å ri høyere klasser. 

Søndag hoppet vi den selvbygde World Cup-banen, men selvfølgelig i mye lavere format og med tilpassede avstander. 
-I mine kurshelger hopper vi aldri høyt. Jeg er opptatt av at de daglige trenerne ikke skal få usikre ryttere og hester tilbake på sine treninger. Som kursholder skal jeg hjelpe litt til på veien, motivere og gi rytterne litt påfyll av verktøy til verktøykassa, men samtidig ikke ta dem ut av deres system. Målet er at deres faste trenere forhåpentligvis er fornøyde med det vi har gjort, og at all terpingen min på detaljer, på å følge med, være våkne og tenke på hva de gjør, forhåpentligvis kan være et bidrag, sa Heidi. 

Gjennom hele helgen skulle hver gruppe være på lag og ri som et lag. Heidi forklarte hvordan hun tenkte da hun skulle sette sammen et lag. De antatt to sterkeste ekvipasjene skulle ri først og sist, nummer to var den rytter og/eller hest med minst rutine, slik at nummer tre og fire hadde mulighet til å eventuelt sikre de nødvendige nullrundene. Lagkameratene måtte jobbe sammen, hjelpe hverandre og vurdere hverandre. Nummer fire var lagets kaptein, og skulle samtidig være lagets veileder. 
– Rytterne må lære og tenke selvstendig. Samtidig må de kunne jobbe sammen som et lag å støtte og hjelpe hverandre. Ingen blir gode alene, sa Heidi.
 
-Hovedmålet med kursene mine er å få rytterne bevisste på det de gjør. De skal vite hva de gjør og hvorfor de gjør det. De skal være klare over både de positive og negative konsekvensene av det de gjør, påpekte Heidi. Hun har en viktig appell til ryttere som vil opp og frem:
-Hesten blir en refleksjon av rytterens arbeid, så ta deg tid til å jobbe med å utvikle deg selv som rytter. 

-Jeg er tilhenger av å bruke den tiden som er nødvendig for å perfeksjonere rytterens ridning. Som trener vet jeg at det lønner seg i det lange løp, avslutter den erfarne treneren og rytteren. 

Følg med på Bak Stallgardinen på søndag – da kan du lese om Heidis beste treningstips.