Satser stort

I år igjen skal unge Gulliksen ri AEG på tre hester. Da Bak Stallgardinen fikk et møte i stallen fortalte han at selv om han kommer fra en av Norges største hestefamilier, har han aldri følt press til å begynne å ri.
-Jeg tok valget selv. Pappa har alltid sagt at det ikke spiller noen rolle for ham, og at det er mitt valg. Før stod jeg aktivt på slalåm, men jeg kom til et punkt der jeg måtte velge og valget falt på ridningen. 
-Har du noen gang følt at du har måttet prestere, siden du er fra en så merittert familie?
-Noen ganger har jeg selvfølgelig merket litt til forventningene, men som regel tenker jeg ikke noe på det, svarer han og påpeker at fokuset ligger i å bli en bedre rytter. Det sterke konkurranseinstinktet hans er en drivkraft både i den daglige treningen og i konkurranser. At han er i norgestoppen er ingen tilfeldighet.
-Jeg en type som analyserer egen ridning veldig mye. Om jeg taper eller leverer en dårlig runde blir jeg selvfølgelig litt deppa først, men så går jeg gjennom hva jeg har gjort og hva som kan endres, før jeg får en ekstra motivasjon til å gjøre det bedre neste gang, forklarer han. I fjor sommer vant han NM for juniorer, og nå er han gått over til å bli Young Rider. Målet for sesongen er å være blant topp ti i EM for Young Riders. Treningsplanen fremover er godt planlagt og motivasjonen er på topp. 
-Utenom ridningen trener jeg tre til fire ganger i uken, og da går det i styrke-, koordinasjon- og utholdenhetstrening. Om jeg har tid tar jeg gjerne en skitur også. 
-Hvordan kombinerer du skole med ridning på toppnivå?
-Det er veldig krevende å få tid til begge deler, og det krever at jeg er strukturert, planlegger, sier ifra til lærerne og har kontroll på prøver og innleveringer, sier Johan. Nå går han siste året på videregående skole, og med utenlandske stevner og avsluttende fag om hverandre lever han et travelt dobbeltliv. 
-Selv om jeg har tenkt til å satse på hest vil jeg ha et vitnemål jeg kan stå for, påpeker han. 
-Hvordan ser hverdagen din ut? 
– På morgenen drar jeg på skolen, og så er jeg hjemme igjen i tre- eller firetiden. Da går resten av ettermiddagen til å ri og trene hestene, men jeg rekker ikke å ri mer enn fire til fem hester før dagen er over, forklarer han. Når Geir og Victoria er borte på stevner, opplever han at tiden ikke alltid strekker til, for da har han enda flere hester å ri. Lettere blir det etter videregående; da skal all ledig tid brukes til å satse mot nye høyder og nivåer. 
–  Jeg har veldig lyst til å reise litt rundt til forskjellige steder for å få ny input. Det er en god erfaring å se hvordan andre gjør det og hvilke systemer de har. Det hadde vært interessant å se hvordan de gjør det i Tyskland, Belgia, England og så videre i forhold til hva vi gjør her på Stall Gullik. 

Johan har store forhåpninger til åtte år gamle Charleville, som han vant NM på i fjor sommer. 

– Hva er din sterkeste side som rytter?
– Det er at jeg klarer å se avstander ganske tidlig. På høydehoppingen i Oslo kunne jeg for eksempel se avstanden og steget til muren allerede ut av svingen, men jeg har mange ting jeg må bli bedre på. Min svakeste side er overkroppen min, og jeg arbeider kontinuerlig med sitsen, forteller Johan, og legger til at støtteapparatet rundt han også spiller en betydelig rolle i hans rytterkarriere. 
– De er alfa og omega for min suksess, rett og slett. Uten en trener som Torill, en mor som organiserer og hjelper til, hestepassere og hele gjengen så ville det ikke gått rundt.  
– Får du noen gang tid til å koble av?
– To uker hver jul drar vi til Kvitfjell på hytta vår, og da kobler jeg helt ut. Hestene er hjemme og får fri, og jeg prøver bare å slappe av og stå på ski. Når de to ukene er over er jeg supermotivert til å konkurrere igjen!

– Hvordan er det å være gutt i et jentedominert miljø?
-Det er jo flere fordeler enn ulemper, spøker han og fortsetter: Vi har alltid vært en gjeng på fire gutter som er veldig nære venner, så det går veldig fint. Det er jo også litt en vanesak. 
-Du har en gjeng med fans, som blant annet roper svigerfar når Geir kommer inn på arenaen. Hva tenker du om det?
-Jeg tenker ikke så mye over det, men det er jo veldig morsomt. Jeg setter også stor pris på at så mange følger med på det jeg gjør og interesserer seg for hvordan det går, og det er hyggelig at jeg kan være noens forbilde og motivasjon. 
-Og helt til sist: Du kunne fått hvilken som helst hest i hele verden: Hvilken ville du valgt, og hvorfor?
-Jeg har tenkt mye på det spørsmålet tidligere også, og det er jo vanskelig å vite fordi man aldri har sittet på hesten før og kjent hvordan den er. Likevel hadde mitt valg falt på Hello Sanctos til Scott Brash. Han er en spesiell hest å ri og ikke så lett, men han er rett og slett den beste hesten i verden akkurat nå med nummer 1 i verden på ryggen!

Les den tidligere saken om Gulliksens viktigste treningstips: Hold hesten på ett spor!