Skrekkelig sulten på seier

Hva er viktigst å tenke på i den daglige treningen av hester?
I stallen vår forsøker vi å gjøre ting så lett som mulig uten å krongle det til for mye. Vi sørger for at hestene er myke, sterke, friske og klare til stevnene vi skal på. 

Rir du mye kondisjontrening?
Ikke så mye – vi rir normale økter. Hestene våre skal holde i de 60 sekundene de skal prestere inne på arenaen og trenger ikke kondisjonen til en galopphest som skal løpe i full fart over lang tid. Ved å mosjonere de hver dag og dra på stevner får de kondisjonen de trenger. Hestene trenger selvfølgelig kraft til å orke å hoppe, men ingen ekstremt god kondisjon. 
 På stallen har vi en galoppbane vi trener mye på, men den bruker vi mest for å variere hestens trening – ikke for å skape hester som tåler stor fart over lang tid. Hovedmålet vårt er å holde hestene våre pigge og glade og da er det viktig å ikke ri i ridehuset eller på utebanen syv dager i uken. Når jeg er borte på stevner er det veldig trivelig at noen andre kan sette seg opp og galoppere hestene for variasjonens skyld. 
 
Er hestene ute og beveger seg og blir ridd på hver dag? 
De fleste hestene er i bevegelse og trening hver dag, men noen dager rir vi kortere og lettere økter. Vi tror at bevegelse er bra for hestene!
 
Hvor ofte hopper dere hestene?
Om hestene er i en stevneperiode med mye konkurranser hopper vi ikke så mye hjemme. Så lenge alt kjennes bra ut prøver vi å la være, men om noe ikke stemmer på arenaen trener vi kanskje på «utfordringen» hjemme en gang.
 
I «hvileperiodene», der hestene ikke går på stevner, hopper vi litt mer. Da er det lavere hinder for å holde kroppen i gang slik at hestene ikke blir rustne i kroppen. Vi rir mye gymnastikk og kavaletter for å holde hestene myke i muskulaturen, men også for psykens skyld – for at hestene skal få hoppe litt lavere, koble av og få selvtillit. 
Store hinder og GP-baner hopper vi aldri hjemme, men det er mye travarbeid med bommer og kavaletter. 
 
Må du dra på stevner for å få erfaringen på høyder?
Ofte kjenner man om hestene har sikkerheten som trengs for å hoppe de store hindrene. I tillegg går man ofte gradvis opp i høydene, først 5cm og så 10cm, og da blir det en myk overgang. Rytteren må kjenne at alt fungerer og ta det derfra. 
Alle har forskjellige måter og trene på, noen hopper høyt mens andre hopper lavt. Dagens hester har mye forsiktighet og blod i kroppen, og må ofte hoppe lavere for å få tilbake selvtilliten etter å ha hoppet store hinder. Før i tiden var det mer normalt å hoppe store hinder hjemme, men da var ikke hestene så forsiktige som nå. Min hovedoppgave som rytter er å skape fortrolighet og trygghet i hesten.  
 
Hvordan forbereder du deg uken før et stevne?
Nå starter jeg på stevner nesten hver helg, så det viktigste for meg er å forberede med psykisk på at det kommer ett stevne til. Å starte fire stevner på rad er slitsomt og man blir trøtt i hodet etter en stevnehelg der fokuset har vært å prestere i alle klasser. Etter den fjerde helgen går det veldig fort nedover fordi man er sliten, så for meg handler det om å forberede og motivere meg til det videre arbeidet. 
 
Hva gjør du de siste timene og minuttene før en konkurranse? 
Jeg går litt for meg selv, konsentrerer meg og går gjennom alt jeg skal gjøre – fra hvilket utstyr hesten skal ha på seg til banen og hvordan jeg vil at fremridningen skal være. Hvis jeg misser på noe når jeg rir fordi jeg har forberedt meg dårlig blir jeg veldig irritert, og derfor vil jeg ha full kontroll på alt før jeg setter meg opp på hesten. Hvis jeg har gjort mitt beste og det likevel går dårlig på arenaen kan jeg takle det, fordi det kan skje alle. 
 
Hva er målene dine for fremtiden?
Ønsket mitt er selvsagt å få medaljer og å ha en sunn karriere der jeg holder meg så jevnt på toppen så lenge jeg kan. Aller viktigst er at jeg er fornøyd og glad i det jeg holder på med. Om jeg føler meg umotivert tror jeg det er dags å slutte.   
 
Tror du at du kommer til å bli umotivert en dag?
 For tiden kan jeg ikke tenke meg det, og jeg er motivert!  Men man vet jo aldri, og det kommer sikkert en tid der man treffer den rette og skal ha barn. Da endres kanskje alt. 
Å konkurrere er motivasjonen min, og når de rundt deg hele tiden blir bedre vil man også bli det selv. Jeg er veldig sulten på seier. 
 
Hvor viktig er det å sette seg mål når man driver på med ridning?
Å sette seg for store og for mange mål tror jeg er farlig. Jeg forsøker å ta en konkurranse av gangen, og kikker ikke mange måneder frem i tid. Målene mine er kortsiktige og i øyeblikket. Ofte sier journalister «Om seks måneder kommer VM, hva er målet da?». Så mye kan skje på den tiden – hesten kan bli halt eller jeg kan bli skadet. Derfor fokuserer jeg på å gjøre det så bra som mulig i den perioden jeg er i. 
 
Hva er grunnen til at du har gjort det så bra som rytter?
Mye takket være min sjef, Ludger Beerbaum, som har stolt på meg og trodd på meg. Jeg hadde ikke vært på det nivået jeg er i dag om jeg ikke hadde kommet til ham. 
 Før jeg kom til Ludger Beerbaum hadde jeg ridd som Young Rider, men jeg hadde ingen spesielt gode resultater. Han var alltid rytteren jeg ønsket å jobbe hos, og da jeg holdt til i Sverige hadde jeg den flaksen at en hestepasser jeg kjente veldig godt hadde jobbet hos ham tidligere. Hun spurte Ludger om jeg kunne komme dit, og jeg fikk en fot inn der. I stallen hans begynte jeg fra helt fra scratch, og det gikk langsomt fremover hele veien. Jeg kan ikke holde til på et bedre sted, og her har jeg fine hester og får masse erfaring. 
 
Hva er din sterkeste side som rytter?
Jeg er veldig strukturert, og gir aldri opp. Man kan tryne mange ganger, men da gjelder det å reise seg opp igjen.
 
Hva er din svakeste side som rytter?
Jeg er en dårlig taper, men har blitt bedre. På mange måter er det bra å bli irritert og ville mer, men samtidig skal det ikke ødelegge og bli for negativt. Hvis man har gjort noe dårlig må man tenke over hva som kan forbedres, og så må man glemme det som har hendt. Ludger mister ikke troen på meg selv om det går dårlig, og hjelper meg med å lykkes. 
Selv om han er hjemme og jeg er på stevner snakker vi sammen etter hver runde jeg har ridd og diskuterer hvordan det har gått. Han har alltid noe å legge til! 

Hva er ditt beste tips til unge ryttere som vil satse?
Det er viktig med en sunn fremgang, og i denne sporten må man tåle motgang. For meg har fremgangen vært veldig suksessiv, og det har ikke gått fra 0 til 100 på to sekunder. Mange ryttere bytter hest, trener eller stall hvis det ikke fungerer etter fire måneder med arbeid, før de bytter på nytt etter fire nye måneder. Man må holde ut og gi opplegget en sjanse. Det handler om å ha et system, og holde seg til det selv om det går dårlig. 
 
________________________________________________________________

HENRIK VON ECKERMANN begynte å ri som fjortenåring, og bestemte seg for å satse da moren hans tok han med på et internasjonalt stevne i Gøteborg. Som Young Rider trente han for OL-rytter Peder Fredricson, og da han var 22 år flyttet han til Ludger Beerbaum Stables i Riesenbeck. Han er ranket som nummer 31 i verden og har deltatt med gode resultater i de aller største mesterskapene – både OL, VM og flere ganger i EM. 

Mina Walen Simensen