Slik longerer du riktig!

Hvor ofte og hvorfor longerer dere hestene deres?
Vi longerer hestene våre 1 til 2 ganger i uken, og det gjør vi for å gi hestene en mulighet til å strekke overlinjen uten rytter på ryggen. I longelinen får hestene en mulighet til å jobbe dypere og bli mer avslappet – fordi de slipper å bære på en rytter i tillegg. Ofte får ikke hestene brukt hele kroppen ved vanlig ridning fordi rytterne kommer i ubalanse, eller er urolige og masete med hjelperne. Derfor er longering en fin variasjon fra det vanlige arbeidet.  

Bruker dere samme innspenning på alle?
Nei, vi bruker ikke samme innspenning på alle hestene. Forskjellige hester har forskjellige behov, og det betyr at de også må øve på å gå i forskjellige former og tempoer. På hester som trenger å sette seg bak og komme i balanse bruker vi enten Pessoa eller 2 liner – slik at de kommer i en dypere og rundere form. På hester som er i balanse bak, men er bygd i naturlig nedoverbakke eller går i dyp form til vanlig bruker vi ofte sidetøyler eller hjelpetøyler for å få de opp og frem. 

Hva er viktig å tenke på når man longerer? 
Følg alltid hesten! Det er veldig viktig at man alltid står slik at kroppen din er rettet mot hestens bakpart. Hvis kroppen din står «foran» hesten betyr det brems, og da kan hesten misforstå og kaste seg bakover. I longering er det lurt å følge den såkalte trekanten. Den ene linjen er longelinen som går fra hestens bitt til deg, den andre linjen er hesten, og den tredje er en forestilt linje fra hestens bakpart til deg igjen. 

Hvis hesten har en uvane som gjør at den går innover mot deg peker man longepisken mot innvendig skulder på hesten, samtidig som man får fremdriften på plass. 

Fokus er veldig viktig ved longering; hesten må lystre både stemmen og kroppsspråket ditt. Målet med longering er alltid at hesten skal bli myk, rund og få løse gangarter. Hvis hesten ikke er fokusert, kommer den heller ikke til å jobbe godt. 

Hvordan får man en hest til å fokusere?
Jeg pleier alltid å sette et tempo på hesten hvis den ikke er tilstede i arbeidet. Ofte bruker jeg å ta overganger fra trav til galopp og omvendt, og er nøye på å være konsekvent. Hvis den som longerer er usikker og ikke har en plan vil heller ikke hesten høre på vedkommende.

Små, enkle grep gjør at hesten flytter oppmerksomheten mot deg.  Er hesten spent pleier jeg å leke med hånden min, slik at det blir lett bevegelse i longetauet. Går ikke hesten min frem når jeg bruker stemmen begynner jeg å gå aktivt bak hesten min. Med litt tålmodighet vil sluttresultatet bli en myk og rund hest med løse gangarter. 

Hva hvis hesten ikke svarer på beskjedene som blir gitt?
Da gjør man det samme som i ridningen. Først spør man, og hvis man ikke får svar spør man om det samme igjen. Dette gjør man rett og slett helt til man får svar. Tålmodighet er som sagt viktig å ha – for med en gang hesten har lært seg signalet vil den respondere fortere. 

Hvilken form er mest optimal for en hest å gå i? 
Det avhenger helt av hvordan hesten er bygd og hvordan den opptrer med rytter på ryggen. Er en hest spent i ryggmuskulaturen er det veldig bra å la den gå i en dyp form. Har hesten derimot en naturlig dyp form og har lett for å gå på forparten er det beste å la den gå fremover i en høyere form.
 
Hvis hesten er i ubalanse i longen, er det viktig å gi den tid til å finne ut av det selv. Vent til hesten finner sin balanse! Ingen kan gi balansen til hesten, den må de finne selv. 

Er longering en stor belastning for hestebeina?
Det kommer helt an på hvordan man longerer. Det kan selvfølgelig bli en stor belastning hvis man longerer på en liten volte hver dag, men så lenge hesten får variert trening er det ingen stor belastning for hestebeina å bli longert. Longerer man på en storvolte blir det ikke noe «verre» enn om du hadde ridd hesten på en storvolte.