De tre gylne bokstavene – RBR

-Hvis disse tre faktorene er på plass kommer dere til å treffe på 99% av alle stegene, forklarer Vicki Pedersen (31) tidlig i timen. Markbommer er satt ut på banen, og rytterne tar til seg alt som blir sagt.

 I dag står bakkearbeid på agendaen – og Vicki, som har flere år på landslaget bak seg og trener III-utdanning har satt opp en tilsynelatende enkel oppgave. På midtlinjen er det en linje med tre bommer – avstanden mellom hver bom er 17 meter, som er fire normale steg. Oppgaven vår er først og fremst å få rytmen, balansen og rideveiene på plass, før antallet steg mellom bommene skal variere. Fire steg på første linje, fem på andre – og omvendt. 

Rytmen er det første hun poengterer viktigheten av, men hva er en god rytme?
– Det er når hesten har samme takt hele veien. Den skal søke fremover av seg selv, og ha en stor og rund galopp. Når aktiviteten kommer bakfra er alt lettere, svarer hun.
– Og så må hesten ha et moment i galoppen, skyter Ole Kristoffer inn. Momentet gjør at hesten kan spenne ordentlig av før hindrene, og det er essensielt både når man hopper høyt eller kommer på et stort steg. 

Så har vi balansen – hvordan får man hesten til å gå balanse?   
– Det er umulig å sette hesten sin opp i balanse ved å bruke tøylene. Hestene må lære seg å tenke frem, og når fremdriften er der vil de til slutt bli sterke nok til å finne sin egen balanse, fortsetter Ole. 
– Selvfølgelig kan man ha en roligere galopp – der hesten bøyer fint på hodet og ser flott ut, men det fungerer ikke i de høyere klassene. 

Før Ole går for å hjelpe en av sine elever påpeker han enda en ting – nemlig sammenhengen. 
– Alt henger sammen. Uten rytmen får man ikke balansen, og uten balansen får man ikke rytmen. Rideveiene er der for å hjelpe til: Hvis man bruker blikket, lager gode anridninger og får hesten rett før hindrene blir det andre lettere, sier han. 

Variasjon og terping, er to ord jeg har notert i bakhodet gjennom mitt opphold her på Skogan. 

– Vi er opptatt av å variere ridningen. Det vil si at vi ikke hopper hestene hver dag, og når vi først hopper er det som oftest lave hinder. Hjemme trener man for å bli en bedre rytter – vinne gjør man på konkurransebanen, konkluderer Vicki. 

Bomarbeid er derimot bare bra for hestene. Jeg blir fortalt at det er fullt mulig å bli en bedre sprangrytter selv om de større sprangene bare blir satt opp en gang iblant. Å ri bommer er super trening for rytterne, uten at det belaster hestenes bein. 
– Før red jeg oppmålte linjer med bommer hver dag, helt til jeg nesten ble kvalm av det. Terping og perfeksjonering er uten tvil det som skaper en god rytter, avslutter han. 

Rød tråd i treningen
Vicki og Ole er enige i det meste som handler om hestehold og trening. Blant annet hvor viktig det er å ha en rød tråd i undervisningen. 
– Grunnlaget og filosofien vår er alltid den samme på hver trening – vi er opptatt av at hestene skal ha fremdrift og finne sin egen balanse. Likevel varierer vi på øvelsene, og det er for å gi elevene forståelsen og erfaringen. Noen øvelser fungerer bra for noen ryttere, mens andre ryttere må lære ved hjelp av en annen øvelse, sier Vicki. 

Hva forventer du av elevene?
-Jeg forventer at de er fokuserte på treninger – ikke bare når de rir selv, men også når de andre rir. Den største gaven jeg kan få som trener er når jeg ser at rytterne virkelig prøver og arbeider med oppgavene som blir gitt. 

Mina Walen Simensen