Fôring på Skogan: Ofte og lite

Hvorfor fôrer dere hestene som dere gjør?
 – I vill tilstand spiser hesten fra 18 til 24 timer i døgnet. Hesten fordøyelsessystem er laget for et slikt liv. Optimalt sett skal hesten derfor ha noe å fordøye hel tiden, for da tar de opp næringen best. Uten mat i fordøyelsessystemet dør de viktige bakteriene som bryter ned foret og vitaminene i det.  Da får ikke hesten det utbyttet den skal ha av fôret som blir gitt. Ofte og lite er viktig, sier Vicki Pedersen på Skogan Gård.   

Hva slags for bruker dere?  
Vi forer hestene våre med både ensilage, høy, cheff, kraftfor og diverse tilskuddsfor. 

Chaff er finhakket høy som inneholder melasse og vitaminer. Siden det er så finhakket bruker hestene lenger tid på å fordøye det, som er en stor fordel med tanke på at vitaminene i foret blir tatt opp i kroppen istedenfor å gå rett ut igjen.
 
Kraftforet vi bruker på hestene våre er det helt vanlige fra Felleskjøpet. Ofte møter vi hesteeiere som vil at hesten skal gå på de «dyre» fortypene, men vi ser ingen grunn til å gjøre det slik. Oles hester presterer på toppnivå med vanlig kraftfor! Vi har satt oss godt inn i næringsinnholdet i de forskjellige forgruppene, og lager vår egen mix. Her på stallen har vi laget vår egen blanding av havre, gull og komplett. Hestene som trenger å legge på seg får litt byggpellets ved siden av. 

Og så har vi selvfølgelig kokosen! Vi bruker finhakket kokosskjell på hestene våre av flere grunner: Det smører tarmene og leddene, forebygger kolikk, styrker høvene, gir masse styrke og glans til pelsen og er veldig bra for hester med allergier. 

Da jeg kom til Skogan Gård hadde jeg med meg kokos.  Siden det er naturlig og blir fort ødelagt, sa jeg til Ole at han bare måtte bruke det – og det gjorde han i to sesonger før det ble tomt. Etter en stund la vi merke til at hestenes pels ble dårligere, og de begynte å få gnagsår av dekkenene. «Kan det ha vært fordi vi sluttet på kokosen?» undret Ole, og siden den gang har vi sverget til kokos som tilskuddsfor! En viktig ting å huske er at man ikke merker effekten av en fortype før hesten har gått på det, og så slutter med det. 

Hvordan vet du om du forer riktig?
Ved første øyekast kan man ikke se det, men vi har jo for eksempel aldri hatt kolikk eller andre tarmproblemer på hestene våre. Jeg tror det må være fordi vi har så gode foringsrutiner: Hestene er avslappet – de vet hva som kommer i løpet av dagen. Vi er flinke til å fore lite og ofte, istedenfor at de går på tom mage og må hive i seg mat når de først får det. På grunn av dette får de i seg mer væske i løpet av dagen, for når hesten fordøyer mat bindes vannet i kroppen. 

Jeg er også veldig opptatt av at hesten skal få energien den trenger gjennom foret. Et gammelt engelsk ordtak sier: «You can feed a horse up, but you can’t feed it down». Det er viktig å fore hesten etter behovet og ut fra hvor hardt den går. 
Når en ny hest kommer på stallen begynner vi med å gi den helt basic måltider, og etter par uker, når vi vet hva hesten har behov for, forer vi den OPP med forskjellige fortyper. Nesten alle hestene her på stallen får det samme foret, og vi finner en balanse i foringen selv om de samme forgruppene blir brukt på alle hestene våre.  

Til slutt er det viktig å påpeke at Ole og Vicki gir hestene god tid til å spise maten sin: Til lunsj får de maten klokken 12, og har to timers pause før de blir ridd på igjen. Det er fordi de skal rekke å fordøye maten ordentlig før trening.