«Lytt» til hesten din!

Bakgrunn med hest: Tidligere aktiv sprangrytter. Utdannet seg først som kiropraktor på mennesker (6-årig utdannelse) i Iowa, USA, tok deretter videreutdanning i kiropraktikk på dyr i Illinois, USA. Vært hestekiropraktor på heltid siden 2002. I hovedsak er pasientene prestasjonshester – jevnt fordel på trav, galopp og ridehester. Holder til i Holmestrand i Vestfold.

Hva er kiropraktikk og hva gjør en hestekiropraktor?
Ordet kiropraktikk er gresk og betyr ”å behandle med hendene”. Hovedteorien innen faget er at forstyrrelse av et ledds funksjon innvirker på den normale nevrologiske balansen funnet i friske individer. I en normal funksjon er det et harmonisk samspill mellom ryggens ledd og muskulatur. Aktivitet i ryggmuskulaturen gir bevegelse i ryggens ledd, og reseptorer i ryggens ledd gir kontinuerlig tilbakemelding til nervesystemet om leddbevegelsen. Dette gjør at muskelaktiviteten kan justeres i forhold til denne.
Når samspillet mellom nervesystem, ledd og muskulatur forstyrres, kalles det ”låsning”. Som kiropraktor korrigerer jeg leddfunksjonen ved et å utføre et hurtig, spesifikt trykk i riktig retning på det involverte leddet. Det er viktig med korrekt teknikk. Det er ikke kraften som er viktig, men hurtigheten og dybden i trykket jeg gir.

Hvorfor er det viktig å gå over ledd og muskulatur på hestekroppen?
Mange hester belaster muskulatur feil fordi de har smerter ett eller flere steder i/på kroppen. Dette kan på sikt føre til asymmetri av muskulatur, som igjen kan føre til overbelastning i ett eller flere ledd i beina.
Ofte viser ikke hesten et tydelig symptom på låsninger før det er gått en periode, og det kan medføre at problemene går over i en mer kronisk tilstand. Dette gjør situasjonen mer komplisert. Ved en kiropraktisk undersøkelse kan eventuelle låsninger avdekkes tidlig, slik at funksjonen i det aktuelle leddet blir normalisert raskt.

Hvilke problemer er mest vanlig?
Nedsatt ytelsesevne er et av de vanligste symptomene på et ryggproblem. Hos en hest med et kronisk ryggproblem, ser du ofte en endring i hestens atferd og temperament. Forandringene skjer gjerne gradvis.

Noen hester får problemer med å stille seg opp for å urinere eller gjøre fra seg, de viser motvilje mot å legge seg ned eller rulle seg. Enkelte hester får også problemer med å løfte beina under skoing. Hvis hesten blir sur eller irritert når du legger på sal, eller den ”kollapser” med bakparten når den ris, er dette gjerne et signal om at noe er galt. Det samme gjelder hvis den begynner å bukke når rytter setter seg opp eller når det kreves samling i dressur og sprang.
Enkelte ganger kan det ses en eller tosidig halthet, lite entusiasme under jobbing, eller problemer med å forlenge steglengden.

Spranghester med vond rygg begynner ofte å stoppe på hinder eller mister fleksjon av ryggen, slik at de begynner å rive. Hoderisting og pisking av hale kan være indikasjon på smerter i ryggen.

Hva kan rytteren/eieren gjøre for å forhindre låsninger og skader? 
Variert trening er nøkkelordet. Uansett hva hesten brukes til, må du unngå å trene for ensidig. Tren på variert underlag, for eksempel i ulendt terreng i skog og mark. Dette styrker muskulatur og skjelett. Å gå på variert underlag aktiviserer også stabiliseringsmuskulaturen. Godt underlag på ridebanen er viktig. Er det for løst, og hesten glipper, gir dette raskt ryggproblemer.

Et godt tips er også å utføre massasje og stretching på hesten selv. Dette øker blodsirkulasjonen. I tillegg lærer du hesten din bedre å kjenne, slik at du merker tidligere hvis noe er galt.

Hva gjør du når du møter en hestepasient første gang?
Jeg begynner alltid med å få hestens historie, vurderer hesten i bevegelse og når den står stille. Etter dette går jeg over muskulaturen og kjenner etter spenninger, stumhet og smerte, og så gjør jeg en nevrologisk undersøkelse.
Når dette er gjort starter jeg med bevegelsespalpasjon, hvilket går ut på å undersøke hvordan hvert enkelt ledd i rygg, nakke og bekken beveger seg i forhold til hverandre. Gjennom dette avdekker jeg nedsatt funksjon av enkeltledd.

Mange tror at en kiropraktor ”knekker” på plass et ledd som er gått ut av stilling, men dette er ikke tilfelle. Målet er å gjenopprette leddets naturlige bevegelighet og funksjon, og det gjøres ved at det involverte leddet tøyes så langt det går, for så å få et hurtig, spesifikt trykk i riktig retning. Dette gir en kraftig impuls til nervesystemet, samtidig som det ”sjokker” forsvaret rundt leddet og åpner for de naturlige impulsene. Det jeg gjør, er å hjelpe kroppen til å lege seg selv.

Hvordan brukes en kiropraktor forebyggende?
Det ideelle er å bruke kiropraktor forebyggende. Da forhindrer du at hesten pådrar seg belastningsskader fordi den over tid har belastet kroppen feil. Som sagt viser hester ofte tydelige symptomer på ubehag. Tar du grep raskt, unngår du at problemet blir kronisk, og det blir mye lettere å behandle. Mitt råd er å gå over hesten allerede når det er føll. To sjekker som åring, litt hyppigere når hesten er i full trening, er en god ”oppskrift”. Ved halthet er det viktig at hesten også undersøkes av veterinær for å sjekke om den trenger annen behandling samtidig.

Hester med akutte ryggproblemer pleier å respondere raskt og trenger normalt få behandlinger. Som en del av det forebyggende, er det viktig å ta flere grep hvis du merker at hesten har vondt. Forandre treningen og sjekk at sal og utstyr sitter riktig.

Hvordan ser vi at en hest har problemer?
En hest som sliter, vil ofte endre atferd og temperament. Den kan også forandre holdning, og det tar gjerne lenger tid å få den myk og løs i oppvarmingen. Hester er som regel ikke vrange fordi de vil være vrange. Når de protesterer, har det ofte en årsak!

Bør en hest ris hver dag?
De fleste prestasjonshester står i boks mesteparten av døgnet, har liten paddock og har liten plass til å bevege seg. Derfor bør de aktiviseres hver dag. Dette betyr ikke at de må ris daglig. Jeg anbefaler en dag med longering, gjerne over kavaletter, eller å leie den på tur i ulendt terreng, eller å løshoppe.

I behandlingsperioder skal hester holdes i aktivitet. Dette er viktig for å gjenopprette styrken og stabiliteten i de affekterte områdene. Bare dagen etter behandling skal hesten ha fri og kun gå i paddock og leies på tur. Dette for at kroppen skal få tid til å bearbeide behandlingen.

Hva er ditt beste råd til hesteeiere?
Tren hesten variert. Det gjør den gladere og friskere. Gjør deg også kjent med kroppen og bevegelsene til din hest. Da avdekker du tidligere eventuelle problemer. ”Lytt” til din firbente venn og forsøk å forstå signalene den prøver å gi deg.

Mina Walen Simensen