INM for junior: VI GÅR BANEN MED PETER FLAM

Vi møter en godt forberedt banebygger bare minutter før finalen for juniorrytterne braker løs. Rytterne har gått banen. Det er en spent og forventningsfull stemning i ridehallen. Vi får en innføring i hva det vil si å være banebygger: ”Som banebygger gjør jeg mye av jobben hjemme før stevnet. Jeg bruker litt tid på å tegne banene slik at jeg har et godt utgangspunkt før de skal bygges. Hovedfokuset når jeg ankommer stevneplassen er å finne ut hva slags hindermateriell som finnes og hvor stor banen er, slik at jeg kan utnytte midlene senteret har så godt som mulig.”
Mens vi går bortover i ridehallen forklarer han at det ofte kan være vanskelig å bygge baner på nye steder, fordi en ikke har kjennskap til utstyret fra før av. Han smiler lett og kommenterer: ”Da er det bra at en ikke skal bygge en mesterskapsklasse første dagen!”

VIKTIG Å TA HENSYN TIL FORHOLDENE
”Det er annerledes å ri inne i forhold til å ri ute. Hindrene kommer mye fortere, fordi distansen mellom hindrene ofte er mye kortere. Siden hindrene ofte kommer fortere ut av svinger når en rir innerdørs, kan man lage en viss vanskelighetsgrad. Det som er viktig er å ikke lage det for vanskelig. Enhver ekvipasje jobber for å få en fin rytme i banen og hvis banebyggeren lager en sving som er for knotete, blir rytmen til hesten ødelagt. I mine øyne blir ikke det en bra bane,” forklarer Peter samtidig som han stopper ved et av hindrene.
Peter forklarer at det han vektlegger når han skal lage en bane er rytmen, uansett om det er innendørs eller utendørs. Han skyter inn at det er naturlig at hesten har en større galopp ute, som lager en annen rytme. ”Siden galoppspranget er naturlig litt større utendørs enn innendørs er det viktig å tenke på at avstanden mellom hindrene er litt kortere inne enn ute. Jeg hadde for eksempel ikke turt å bruke noen av de distansene jeg har brukt her i dag ute, det hadde blitt for kort,” opplyser en erfaren banebygger.

VI GÅR BANEN
Vi står nå ved banens første hinder – en ganske snill oxer i forhold til de andre hindrene som er å se på banen. ”Første hinder er alltid vanskelig fordi hesten ikke har rukket å komme ordentlig i gang. Jeg prøvde å bygge det så snilt jeg kunne. Hinderet er mot døra, som gjør at hestene gjerne vil ut. Det er også god plass foran hinderet til å komme i gang og finne rytmen. Videre er det en relativt lang avstand til hinder nummer to som gjør at de får en fin flyt på starten av banen.”
Anine og jeg følger nøye med, mens Peter geleider oss videre gjennom banen. Vi har nå kommet til banens første kombinasjon. ”Dette er en liten test,” forklarer Peter. ”Hinderet kommer fort ut av hjørnet og det er viktig at ekvipasjen er god organisert i svingen før.” Videre er det seks litt korte steg på en brutt linje ned til hinder nummer fire. Her kreves det at hesten er i balanse etter kombinasjonen, slik at rytterne kan åpne buen for å få et fint treff på neste hinder. Hinder fem og seks kommer også etter svinger, og han gjentar hvor viktig det er å bruke svingen til å organisere seg og finne balansen. Frem til hinder nummer syv er det fire litt balanserte galoppsprang, før enda en utfordring står for tur. ”Mellom hinder nummer syv og åtte får ekvipasjen litt tid til å puste, før de kommer ut av svingen, og skal hoppe en linje på tre litt korte steg – med en trippelbar inn. Hvis rytteren setter fart for å hoppe trippelbarren kommer de til å spise opp rekken som kommer etter,” fortsetter han. ”Her er det viktig å ri trippelbarren normalt, samtidig som at rytterne må ri positivt siden den er ganske bred.” Videre i banen møter vi en trekombinasjon. Rekk – oxer – rekk, før en brutt linje på fem steg leder rytterne til banens siste hinder.

UTFORDRENDE, MEN RETTFERDIG
Peter påpeker at banen er utfordrende, men at han har bygd den slik for å se at rytterne kan ri. Det er mange startende i klassen, og 130 for junior er ikke så høyt. Likevel vil han se god ridning.
”Jeg har prøvd å bygge banen slik at de rytterne som har arbeidet hardt for å lære og ri, får en fordel. Det skal være slik at de som har møtt opp på ridetimene skal ha en fordel i forhold til de som har ”den beste hesten”. Det er viktig at rytterne har en plan, tenker, bryner seg litt og kanskje lærer noe. ”
Likevel vil han ikke lage det for vanskelig: ”Hestene skal hjem etter mesterskapet, derfor prøver jeg å la være å trikse i kombinasjoner. Hvis jeg gjør det for vanskelig, får de kanskje et problem med hesten når de kommer hjem. Jeg vil bygge rettferdig ovenfor hesten, men likevel se at rytterne har kontroll. Ofte ser jeg at de som rir ikke har en plan. Det ser ut som om de lander og håper på at de treffer det neste hinderet, uten å vite om de skal ri på seks eller syv steg. Da går det galt.”

FARTEN, KRAFTEN, BALANSEN, RIDEVEIENE OG AVSTANDEN
Når intervjuet nærmer seg slutten, og banen er gått ferdig ber han meg om å notere ned det han er i ferd med å fortelle. ”Det er flere ting som skal til for at du lykkes med en runde. Det første er farten i galoppspranget – det skal du ha kontroll over. Du skal også ha kontroll over kraften og balansen i galoppspranget. Rideveien er viktig. Hvis du har en dårlig ridevei, blir galoppen ødelagt. Blir galoppen ødelagt er kraften borte, som fører til at balansen også er fraværende. En annen viktig faktor er at du må treffe distansen noenlunde. Du kan godt komme litt nære eller litt langt fra, så lenge du vet hva du skal gjøre når det skjer. Farten, kraften, balansen, rideveien og avsprangspunktet – Disse fem tingene må fungere for at du skal lykkes når du rir sprang. ”

Mina Walen Simensen