Holdt – enkelt, men vanskelig

Tekst: Sille Kasin 

I samtale med Kjell Myhre om holdt, kommer det frem at dette er en langt mer krevende øvelse enn det mange tror. Som dommer er han  påpasselig med å forelle ryttere som han treffer på alle nivåer, at holdt tilsynelatende er enkelte å utføre, ikke minst fordi øvelsen inngår i alt fra ryttertester til internasjonal Grand Prix. Men samtidig er altså holdt så vanskelig.

KR IV § 441 beskriver holdt. Her går det tydelig frem hva dressurdommeren ser etter, og hva du selv som rytter bør ha i tankene.

1. Hesten skal være oppmerksom, urørlig og rett med loddrett stilte forben og bakbenene omtrent loddrett under hofteleddene. Vekten skal være likt fordelt på alle fire ben, som parvis skal være i høyde med hverandre. 
2. Holdtet skal vises i minst 3 sekunder. Ved holdt og hilsen skal holdtet vises gjennom hele hilsningen.
3. Halsens reisning skal holdes ved like, tilpasset hestens utdanningsnivå, med nakken som høyeste punkt og nesen noe foran loddlinjen gjennom øyet.
4. Hesten skal under tydelig fremadbydning forbli på tøylen med en lett og myk forbindelse til rytterens hånd mens den hele tiden er forberedt på rytterens minste anmodning om å bevege seg fremover eller å rygge.
5. Kvaliteten av gangartene inn i og ut av holdtet inngår i bedømmingen.

–Innridning og holdt er den første øvelsen som bedømmes i et dressurprogram. En forutsetning for å få et korrekt holdt, er at hesten er innunder hjelperne og byr villig frem på en rett linje, og at man gjennom halvparader får en myk overgang inn i holdt, forklarer Kjell Myhre. I de laveste klassene tillates noen steg i mellomliggende gangart. Dette innebærer for eksempel at det i LC tillates at hesten har noen mellomliggende skrittsteg fra trav, og til hesten står stille. I de høyere klassene forventes en klar og direkte overgang til holdt, og da direkte fra galopp til holdt, utdyper han.

Ved at hesten byr villig frem, vil det være enklere å få den til å vise et holdt med parallelle benpar, og med bakbena omtrent loddrett under hofteleddene. Slik vil det også være enklere å få en god og myk fremridning ut av holdet.

Ved dømming av holdt vurderer dommeren tre deler. Disse er innridning, holdtet med overgang inn og ut og midtlinjen etter holdt frem til C.

– Selv om det er tre momenter som skal vurderes, er det selve holdtet som er hovedøvelsen, presiserer Kjell Myhre. Dette skal derfor vektlegges mest. Likevel hender det at vi opplever noen feil og svakheter som både før og etter holdt er så alvorlige, at selv om holdtet i seg selv er bra, så kan ikke øvelsen godkjennes. Da blir karakteren fire eller lavere. Eksempler på slike feil kan være gangartsbrudd eller store ulydigheter og motstand, før eller etter holdtet, forklarer han. Og den endelige karakteren for holdtet vil også være avhengig av hestens gangartskvalitet utover det tekniske. Vi erfarer også at det kan være forskjell i karakter mellom dommerne. Oftest skyldes dette dommernes plassering, hvor et holdt kan se helt supert ut forfra, men likevel ikke være parallelt sett fra siden.

– Dersom vi forutsetter at innridning og fremridning ut av holdt er ok, er det god sjanse for å få en god karakter på holdt, presiserer Kjell Myhre. – Dette forutsetter at hesten er rak, at holdet er på x eller der det skal være, at hesten står parallelt på alle ben, at den er på tøylen med nakken som høyeste punkt avhengig av klassenivå, og at man tar seg tid, sier han. Bruk minimum tre sekunder på å vise at hesten kan stå i holdtet.

Og hvilke konkrete tips har så den erfarne dressurmannen å gi ryttere med på veien?

– Ha i tankene at holdt signaliserer at noe skal skje, og ikke er en pause, repliserer Kjell Myhre. Sitt rett over hesten, og tenk fremadbydning. Forsøk om du kan finne balansen mellom gass og brems, slik at selve holdet blir litt som å holde bilen med clutch i en bakkestart. De mest vanlige feilene vi dommere ser i øvelsen er skjev oppstilling, at hesten tråkker tilbake, at den hviler på et bakben eller slår seg av bittet.

I og med at holdt er den første øvelsen i ethvert program, gir holdt også det første inntrykket av ekvipasjen. Det vil derfor alltid være en fordel å kunne vise gode holdt. Det gjør at starten på programmet får en positiv innvirkning på rytter og på hest, og også på dommere og publikum.

– Vi rir på de hestene vi har, og sitter du på en hest med begrensete gangarter, desto viktigere er det å ha en lydig hest som gjør gode holdt. Og dette er en øvelse som altså kan forbedres gjennom trening. Selv har jeg sett flere eksempler på at øvelse gjør mester, avslutter Kjell Myhre.

Deler av denne artikkelen har tidligere stått i Hestesport og inngår i en pågående serie om ryttertrening.