Denne julegaven har de ønsket seg i 25 år
I 25 år har rytterne i Volda Rideklubb ridd seg igjennom våte, stormfulle vintre. Ryttergleden har holdt stand mot været, men helt i toppen av ønskelisten har det stått ridehall i disse 25 årene. Via stødig arbeid og mye dugnad, har de sakte, men sikkert, nærmet seg drømmen. Nå til jul har den gått i oppfyllelse.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Volda Rideklubb
Volda Rideklubb, som i år har blitt tatt opp som Satsingsklubb, langtidsleier et område på 11 mål der de takket være klubbens sterke vilje har laget en stor flott utebane på 40 x 80 meter. Vestlandsværet er ikke nådig vinterstid, og drømmen har siden første dag vært ridehall. Nå ruver drømmen i terrenget, klar til bruk.
Veien mot en drøm
To ganger har klubben måttet flytte, og det har vært utfordrende å begynne på nytt. Men hele veien har klubben hatt dedikerte personer som har holdt i gang slik at de har kommet seg gjennom utfordringene.
I år var de kommet så langt at papirmøllen kunne settes i gang. Først måtte det søkes om dispensasjon hos Fylkeskommunen ettersom området ikke var regulert.
Klubbens medlemmer hadde en nervepirrende periode mens søknaden var til behandling. Jubelen var stor da de fikk grønt lys til å realisere drømmen.
-I høst begynte vi med graving. Etter en måned eller to tok arbeidet med å sette opp hallen i gang, forteller Anne Marie Wangen, ungdomsrepresentant i klubben og en av klubbens aktive konkurranseryttere.
Stor dugnadsvilje
Når hallen var oppe, rykket klubbens medlemmer inn – for dugnadsinnsats.
-Vi satte opp vantet, to langsider og to kortsider, på syv dager, smiler Anne Marie. – Vi har hatt utrolig godt oppmøte på dugnad, det er helt klart at folk er mer enn klare til å få ridd innendørs!
Rett før jul ble siste lass med grus er kjørt inn – og klubbens medlemmer grep rakene for den siste finishen.
Jobb og skole gjorde naturlig nok at de fleste klubbmedlemmer måtte gjøre sin innsats på kveldstid. Men på dagtid var fire flittige hender i gang for klubben.
-Det var to pensjonister som stilte opp for oss. De kappet materialer og gjorde alt klart for at vi skulle sette det opp.
Den ene av den var Anne Maries egen bestefar, Ingmar Wangen. Han var den som i sin tid stiftet rideklubben. Med seg som god hjelper i kappe-prosjektet hadde han Sverre Lillestøl. – Sverre har ingen tilknytning til hestesporten, han gjorde det bare av sin gode vilje, sier Anne Marie takknemlig. – Det de to gjorde for oss, var helt fantastisk, en enorm hjelp!
Først ridehall, så jul
Anne Marie ler: – Det har handlet om ridehall i hele oppkjøringen mot jul her. Vi har snekret og jobbet i stedet for å gjøre klart til jul, for å si det sånn! Heldigvis, i går fikk vi bakt julekakene, så det blir jo jul også – ikke bare hall!
Hallen står der, og og nå har de første rytterne kunnet ri tørrskodd og varme rundt i en flunkende ny ridehall.
Da kanskje Anne Marie og de andre i klubben endelig tror at drømmen har blitt virkelig.
-Selv om jeg har vært der og jobbet i den, så har jeg liksom ikke trodd helt at den var der – før jeg kunne ri der. Sånn har vi det alle sammen. Vi har drømt om dette i 25 år, dette er helt surrealistisk!
Koronasituasjonen gjør at det ikke blir noen åpningsfest med det første. – Den må vi utsette, men vi kan jo ri der. Medlemmene våre kan ri i hallen gratis ut året, og rett før nyttår får vi besøk fra NRK også. Den store festen får vi glede oss til, det er ingen tvil om at gleden over hallen vil være like stor også fremover i tid!