98 cm med sport og lykke

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender  Foto: Tone Kvaale

Det var høsten for tre år siden. Gårdsdrømmen ble en realitet for Tone. Hennes to fjordinghingster var en pryd for gården, men Tone tenkte at en fredfull shettis gående løs på tunet var det som skulle gjøre det idylliske bildet komplett tenkte Tone. Det skulle imidlertid snart vise seg at Svarten var eslet til større oppgaver.

Liten utenpå, stor inni
Hun fant ham på Finn.no. Bildet lyste mot henne på skjermen og sa «kjøp meg, kjøp meg». En vakker liten sak, en 6-årig hingst e. Dennis frå Nordgard/Waukmill Jackdawn med glimt i øynene og utstråling som ikke en gang en mobilskjerm kunne dempe.

-Jeg tenkte bare at han der, han må jeg ha, sier Tone.

Avtale ble gjort, og en venninne påtok seg transportoppdraget fra Førde og hjem til Melhus.
-Vi tenkte jo begge at dette her var jo bare en liten shettis, så det måtte jo være en piece of cake, null stress liksom.

Venninnen gjorde seg kjapt den erfaring at liten, det er shettisen bare utenpå.

-Eh, han var litt vel mye. Han var ikke så mye håndtert og rimelig full av seg selv, så turen ble litt mer heftig enn vi hadde forestilt oss. Men heldigvis, hjem kom han!

Lille Svarten søppelmann
Svarten var i ganske så god stand. Tone gikk dermed i gang med en slankekur.

Taktikken var bevegelse.

-Jeg har 800 meter til søppelkassen. Det er litt langt å gå, så jeg tenkte at dette var en oppgave for Svarten. Han fikk jobben som søppelmann. Jeg gjorde det grunnleggende arbeidet, skaffet en arbeidssele og satte ham foran spissleden til fjordingene. Sånn ble han innkjørt –via 800 meter og søppel!

Om man som menneske kan rynke litt på nesen ved tanken på søppel, syntes imidlertid Svarten at oppgaven var helt toppen.
-Han bare nøt det! Var så vanvittig stolt over seg selv, syntes han var den flinkeste og flotteste hesten i verden, med verdens viktigste oppgave!

Fra søppelkjøring til MB på to sesonger
Svarten var ikke den som skulle tusle rundt på tunet. Han ville jobbe.

-Jeg oppdaget at han har en ekstrem arbeidsvilje, han elsker seg selv, elsker å være flink, elsker å jobbe – han sier bare JA!

Treningen fortsatte, og Tones hestepasser Marion Lein gikk fra fjordhest til å kjøre shettis.

-Det gikk fra søppelkjøring til MB enbet på to sesonger, smiler Tone. Hun legger til:
-Jeg skal helt ærlig si at jeg har fått et helt annet syn på denne rasen gjennom Svarten. Her kan man finne dyr med fantastisk arbeidsvilje, dyr som er fantastiske bruksdyr. Jeg har selv startet fjordhest-NM i 10 år, og så kommer det en liten shettis, proppet full av seg selv, og bare tar alt og alle med storm.

Fra bortvisning til toppkarakterer
I sine yngre dager hadde Svarten blitt vist som hingst. Det karrieren stoppet før et karakterkort i det hele tatt kunne fylles ut. Svarten nektet nemlig plent å gå inn til veterinæren og måtte derfor reise hjem med uforrettet sak.

Men nå tenkte Tone at tiden var kommet for å prøve igjen. – Jeg tenkte jo at han kom med litt bagasje, han hadde jo ikke akkurat gitt så godt førsteinntrykk den gangen. Og med den formen han hadde kommet i, så kunne han se litt mer ut som en mini-connemara fremfor en shettis kanskje.. Men vi måtte jo bare prøve!

Denne gangen ble Svarten med til veterinæren, og denne gangen gikk det så langt til et ferdig utfylt karakterkort – og vel så det. Han fikk 8,5 på galopp, 8 på trav og 9 på type, han ble gitt 2. premie og stilt som nummer 1 i kvalitet. Og han fikk første premie på kjøreprøven.

Turen hjem til Melhus fra Starum ble en god tur.

Rett og slett veldig praktisk
Å ha en shettis som konkurransehest er særdeles praktisk. – Det er lett å ha med seg en liten hest, selv om akkurat Svarten ennå er ganske god på å gjøre mye ut av seg selv og det er greit å være to om ham. Men størrelsen gjør det praktisk uansett, og selen er mindre, vognen er mindre – alt er lettere.

Eneste som ikke er mindre, er gleden.

Å være voksen og ha shettis
Tone innrømmer at det å gå ut på konkurransebanene med en slik kortbent partner var litt annerledes. Hun følte litt på det.

-Hva vil folk tenke liksom… Jeg var ikke sånn kjempehøy i hatten, for jeg visste jo hva jeg hadde tenkt selv, jeg tenkte jo rosa hjerter på dekkenet og egenrådige små vesener som gjerne brukte midtlinjen til å rulle seg når jeg tenkte shettis. Så ja, jeg var ikke helt høy i hatten der jeg kom med ham. Men, den følelsen hadde jeg i 10 minutter, da skjønte alle at det var ikke noen tusseponni man kom drassende med!

Som voksen utøver møter man dog på noen utfordringer med en shettis. – Opptil lett klasse enbet går det greit, men fra klasse lett er det maksvekt på kusk og groom på 100 kg i DMP. Det er ikke så lett å få til når man er 40 år. Om man kunne løst dette med å se på en totalvekt i stedet, kunne man fått det til, sier Tone.

En løsning er å doble hestekreftene, og det har Tone gjort. Hun har skaffet en shettis til slik at det blir et tospann – da er det fri vekt.
Med Marion har det ledet til start i full DMP på Starum.

-Makkeren til Svarten er 18, litt skjev i nakken og de kom sist i dressuren. Men så knallet de til og vant både maraton og presisjon, smiler Tone.

Tones beundring for disse små, store hestene sitter utenpå henne.

-De er ganske enkelt helt rå. De er utrolig sterke, ingenting stopper dem. Den største feilen man kan gjøre med shettiser er å behandle dem som små hunder. Da blir det mye styr. De er små, ja, men skal behandles og trenes akkurat som andre hester.

Myk pusekatt inni, stor elefant utenpå
Svarten har startet i flere enkeltklasser. – Han har fått sløyfer hele veien, og det selv om han har hatt forskjellige kusker hver gang – alle hobbykusker. Det sier noe om ham, sier den stolte eieren.
– Han gjør fremdeles mye ut av seg, er en apekatt, lager mye show og gir navn og adresse til alle han møter. Men han er fantastisk snill, en myk liten pusekatt inne, men en stor elefant utenpå.

Dette med liten utenpå, stor inni har Svarten også fått markert i flokken av Tones hingster.
-Jeg hadde jo to hingster fra før, så derfor var jo hoppe utelukket. Da lille Svarten skulle inn blant fjordingene, så tenkte jeg at han kom til å bli satt grundig på plass. Men der tok jeg skammelig feil. Han veltet rundt fjordingene to ganger, så ble ro og orden opprettet, med Svarten som øverste sjef.

Eventyret Svarten
Fremover vil det nok være enbet-klasser som blir veien å gå for Svarten. – Kameraten hans blir 19 og matcher ikke helt Svarten i hans fysikk, da blir det enbet. Vi tenker dressur med kombinert maraton, der noen maraton-hinder er lagt inn i presisjonen. Da er det ikke noen vektbegrensning, så jeg får heller utnytte Svartens potensiale der. Målet er å bli bedre i MB.

Det er Tone overbevist om at han kan bli.

-Jeg tenkte over det her på en trening som vi var på. Jeg så den lille kroppen på 99 cm gå med bydning, bøyning – går det an liksom?? Man tror jo egentlig at med en så liten hest, så er det bare én takt og et gir. Men han gjør det hele, han gjør det superenkelt – man ser alle detaljene, også i en liten shettis. Å kjøre en shettis står ikke tilbake for å kjøre en stor brun en. På MB-nivå strammes jo kravene inn, det handler om samlet trav og øket trav. Men det kan også en shettis, og det bare gleder jeg meg til å sette strek under på konkurransebanene. Jeg vet at han kan det, det har han vist meg gjennom den reisen vi har hatt så langt.

Tone blir nesten litt stille når hun tenker over den reisen. Fra bildet hun hadde av en shettis på tunet til en atlet foran vognen:

-Dette med Svarten, det har vært et eventyr.