Delt glede er dobbelt glede
En rideklubb handler om ganske mye mer enn ridning. Det handler om samhold, fellesskap og vennskap. Å eie hest er noe ganske personlig, men å dele på det kan gi glede og nye vennskap. Hvordan dette henger sammen, forteller kurshelgen Larvik og Sandefjord Rytterklubb nylig arrangerte noe om. Klubbens medlemmer fikk kjenne på klubbfølelsen, og da June Bjørnøy lånte bort sin egen hest til en fremmed rytter, fikk hun et nytt vennskap.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Larvik og Sandefjord Rytterklubb
Å gjøre noe sammen styrker samholdet. Å lære noe samtidig er en stor bonus. Larvik og Sandefjord Rytterklubb (LARS) gikk inn for begge deler med sin kurshelg da den canadiske dressurrytteren og Feldenkreispedagogen David Thind i november gjestet klubben ved Stange Hestegård utenfor Sandefjord. En hendelse i forbindelse med kurset sier mye om samhold og fellesskap og at delt glede er dobbelt glede.
Kunne noen låne bort en hest, kanskje?
En av klubbens medlemmer, Tone Stigen Martinsen, hadde tidligere ridd for Dave, og det var hun som foreslo for klubben at de skulle arrangere en kurshelg med ham – og det var hun som sørget for at han kom til Norge.
Men Tone har for tiden ikke hest. Det gjorde at Benedicte Lysnes, sekretær i klubben, la ut en post på Facebook.
-Jeg lurte rett og slett på om det var noen av våre medlemmer som hadde en hest hun kunne låne, forteller Benedicte.
Å låne bort sin egen hest, til en man kanskje ikke en gang kjenner – det er en terskel som kan være ganske høy å trå over for de fleste hestefolk. Men Benedicte fikk svar.
-Et av våre medlemmer satt med to hester, men kunne ikke delta selv på grunn av jobb. Hun hadde aldri før møtt Tone, men ville likevel stille en hest til disposisjon for henne. Det er veldig gøy når hestemiljøet stiller sånn opp for hverandre!
Ville gjerne gjøre noe for samholdet
-Jeg så innlegget og tenkte først at det sikkert var noen nærmere kursstedet som hadde en hest til henne. Jeg hadde hatt veldig lyst til å være med selv, men måtte på jobb i stedet. Men da kurset nærmet seg skjønte jeg at her var det noen som trengte en hest – da tenkte jeg at her kunne jeg bidra, forteller June-Helen Bjørnøy.
Hun ler: – Jeg tenkte jo selvfølgelig godt igjennom dette, for selv om hesten min er veldig snill, så ville han ikke være noe for en nybegynner – han ville ha testet dem litt. Selvfølgelig er det å låne bort en hest ikke noe man gjør sånn uten videre, men jeg skjønte jo at denne rytteren slett ikke var noen nybegynner, hun var sikkert bedre enn meg til å ri! Jeg tenkte også at hesten min helt sikkert ville ha godt av å være med på det hele også.
June tar en pause og fortsetter:
-Dessuten syntes jeg det ville være veldig fint å bidra til at noen hadde det gøy! Jeg er glad for å kunne bidra til et godt samhold, vi er ganske strenge med hverandre i hestemiljøet, og om jeg kan gjøre noe for å bidra til at vi er mindre fordomsfulle så vil jeg gjerne det.
Vant et vennskap
Dermed tok June kontakt og sa at hun kunne låne bort sin egenavlede vallak, seksåringen Resistor e. Rubiquil/Castro. For å være sikre på at det skulle bli en god opplevelse, prøvered Tone ham først.
– Det fungerte så fint, smiler June.
Ikke bare lånte June bort sin hest, hun stod også for transporten frem og tilbake. På søndagen var Junes tidsskjema slik at hun også fikk sett litt på selv.
-Det var så gøy å se en annen ri min hest! Og hun var mye bedre til å ri enn meg, jeg skulle ønske jeg kunne ri sånn, sier June.
– Så det hele endte med at hesten min fikk en virkelig fin treningshelg, jeg ble selv motivert til å trene videre. Det var gøy å bidra til at noen hadde det fint, det gjorde det ekstra godt i ettertid. Og best av alt, jeg vant et vennskap på det hele!
Junes mål er FERD Comeback Cup
June har avlet Resistor selv, og en ting hun er opptatt av er at hestene hun lager skal være trygge og stødige, både for henne og andre. – Målet er å ha hester jeg kan ha stor glede av, og det har jeg fått i Resistor, smiler June.
June har det med å engasjere seg. Som en følge av å ha unghest, engasjerte hun seg innen Norsk Varmblod og stilte opp ved arrangement der. Nå når Resistor er i neste fase i sitt hesteliv, vil June engasjere seg mer for rideklubben.
– Nå er målet vårt å konkurrere litt, og da vil jeg jo selvfølgelig gjøre en innsats for klubben min også! Det er så mye fint rundt det å ha hest, alt i hverdagen, alt man gjør for å få frem en hest fra det man drømmer om, til det første sparket i magen til det står der lys levende. Det er mye jobb, jeg har møkket i mange år for å ri for å si det sånn. Ridningen er jo egentlig bare bonusen ved det hele!
June har et mål for ridningen sin, til neste år for da fyller hun 40. – Jo, jeg drømmer om å ri FERD Comeback Cup. Neste år vil jeg være gammel nok, ler hun.
June er beskjeden. – Jeg er ikke noen god rytter, men å være med i FERD Comeback Cup, det er drømmen min. Det er et perfekt mål for meg og noe jeg skal jobbe målrettet mot. Og kanskje jeg kan få litt hjelp på veien, takket være det at jeg lånte bort Resistor!
Larvik og Sandefjord Rytterklubb arrangerte dette kurset med tanke på å styrke samholdet i klubben – og for å belønne de frivillige i klubben. Du kan lese mer om det og også få noen korona-tips i egen artikkel på hestesport.no