Hjelpe – forebygge – gripe inn

Tekst og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Bak denne betegnelsen står en person som er utdannet fra NRYF, noen også fra FEI, for å sikre at ryttere som deltar i et stevne gjør dette med den største respekt for sine hester, medkonkurrenter, teknisk personell, publikum og alle som er involvert. Stewarden skal ha oversikt over det som går for seg utenom konkurransebanen og at god hestevelferd følges opp overalt. Mottoet til en steward er nettopp «hjelpe – forebygge – gripe inn».

Stewardens oppgaver
Stewarder har til oppgave å veilede rytterne og deres medhjelpere omkring deres rettigheter og plikter i forbindelse med ridning og håndtering av hestene på stevneplassen. Stewarden skal forestå kontrollen av ekvipasjene utenom selve konkurransebanen i henhold til KR I. Stewarder har spesiell kompetanse i reglementenes bestemmelser om antrekk og utstyr, i bruk av oppvarmingsbanen og om avstraffelse og ukorrekt behandling av hest. En steward kan ha kompetanse i én eller flere grener.

For å bli steward må man være over 18 år og man må ha gjennomført KR 1 kurs. Deretter går man et steward-kurs i regi av NRYF, med både teori og praksis – og ved bestått prøve får man tittelen steward.

-Vår oppgave er først og fremst å sikre velferden til hesten, at den har den godt. Dernest er sikkerhet vår oppgave – og så service til ryttere. Vi skal gjøre det lett for rytterne – og så hjelpe arrangøren med å få stevnet til å flyte, sier Geir Madland som har vært steward siden 1996 og har tittelen Steward General. Geir er steward på flere baner, han er Steward Level 3 i dressur og Level 2 i sprang – og har nylig blitt oppgradert til Level 3 Para Dressage Steward av FEI.

Geir ser en positiv utvikling i sporten. – I begynnelsen ble vi sett på som litt «vanskelige» – for vi brydde oss om hvordan rytterne gjorde tingene sine. Og på den tiden kunne det noen ganger være litt mer høylytt på oppvarmingsbanene. Nå er det helt annerledes, nå hører vi sjelden noen som hever stemmen. Både trenere og ryttere har blitt flinkere til å snakke sammen, og ordningen har en god aksept. Vi ser også at rytterne krever mer av hverandre, og at folk griper inn over for hverandre hvis det trengs. Det er generelt økt kunnskap og mer fokus på horsemanship og god oppførsel.

Stor forskjell på stevnene
Ved alle stevner fra UK-nivå og oppover, skal det være en steward til stede. – Det er ikke noe krav til å ha steward til stede på et klubbstevne, men det er likevel viktig å ha noen som passer på ved oppvarmingen. På et klubbstevne blir vår oppgave i stor grad å veilede, følge opp rytterne – få tingene til å fungere. I forhold til sikkerhet er det mer å passe på ved et mindre stevne. En nybegynner har gjerne ganske nok med seg selv og klarer ikke se opp og følge med på det som skjer rundt – her må vi passe på. Det er stor forskjell å være steward på et klubbstevne eller et D-stevne og å være det på et World Cup-stevne, sier Madland som har erfaring fra begge.

Stewardens egenskaper
En viktig egenskap som steward er å finne løsninger på utfordringer. – Hovedoppgaven er å yte service, f.eks. hjelpe en rytter som ikke har fått med seg alt. Det kan innebære å hjelpe en som er misfornøyd – da må man passe på at man ikke gjør det til en konfliktsituasjon. Samtidig er det helt grunnleggende viktig at vi behandler alle likt, alle skal ha samme sjanse, sier Geir. -Det er viktig at vi kan sette foten ned hvis det trengs. Ser vi ukorrekt behandling av en hest, da kan vi nok bli litt skarpe i stemmen. Men vi ser også ofte at ofte er et blikk nok – vi trenger ikke alltid si noe. Det er ikke alltid like lett med topprytterne, her er det de som er proffe og vi som er «amatører» – det er ikke alltid de er enige med oss. Det kan være vanskelig å stå der som steward, blant ryttere som i kraft av å være konkurransemennesker er engasjert. Men da er det veldig viktig at vi gjør ting korrekt og på en så god måte som mulig, sier Madland enkelt.

Mye å passe på
Servicebiten er det det går mest tid på for en steward. – Vi skal ikke bare passe på oppvarmingsbanen, vi har det hele – alt utenom konkurransebanen. Vi går blant annet i stallene hvis det er oppstalling, for å se at alle har det bra – både firbente og tobente. En ting vi er opptatt av, er å passe på hestepasserne. De har ofte veldig lange dager – de trenger at vi passer litt på, smiler Madland.
Pleiemidler og behandlinger av ulik art er også noe stewardene passer på. – På de store stevnene er det lite problemer med dette. På mindre stevner er det flere med mindre erfaring, og de kan gjøre ting de har sett andre gjøre, uten helt å vite ordentlig hvordan eller om man i det hele tatt kan. Da griper vi inn.

Medspillere
I dag er det mange som følger med på det som skjer utenfor konkurransebanene, og ting dukker fort opp i sosiale media. – Nå får vi ting på video før vi får snudd oss. Men det har ikke endret vår måte å gjøre noe på. Det er en utfordring, men vi sier til rytterne: – Hvis vi ikke har sagt noe, så er det fordi vi ikke har sett noe det var grunn til å reagere på. Det er hestvelferden vi passer på – og vi håper at rytterne ser på oss som medspillere. Det er for hestens og rytterens skyld at vi er der.

Fakta om stewardordningen:
Stewardordningen har sitt grunnlag i VM i Stockholm 1990. Elisabeth Heber var Norges første FEI Steward General, og hun var med på å utforme stewardordningen internasjonalt fra starten.

NRYFs stewardkomite ble opprettet i 2006. Komiteen består av medlemmer fra ulike grener oppnevnt av det enkelte grenutvalg. Komiteens hovedformål er å bidra til at all aktivitet knyttet til NRYFs virksomhet skjer i sikre og trygge omgivelser, spesielt skal hensynet til hestens ve og vel settes i høysetet, jfr. KR1, § 114 og 115.