Hva gjør man, når alt snus opp ned?

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender Foto: Privat

Nathalie og hennes fjording/araberblanding Vilje har litt kjendisstatus både internasjonalt og her i Norge. Å ha en solid dose med fjordingblod i årene – i tillegg til rideskolehestbakgrunn – er ganske så uvanlig for en topphest innen denne grenen. «The Norwegian Viking» er navnet han går under internasjonalt.

Tøff som en viking er han også. Hans tre døgn lange forsvinning i de dype Østfold-skogene januar 2018 setter to streker under kallenavnet. Men Vilje var full av livsvilje og ble funnet i god behold, og sammen kunne de reise på sitt livs store eventyr – som en lovende ung distanseekvipasje var de invitert til distanseritt i ørkenen i Abu Dhabi i februar.

2020 – det viktige året
I 2020 skulle den helt store satsingen skje. Det er Nathalies siste juniorrår, og ambisjonene var skyhøye ved sesongstart. Landslagsrytteren hadde EM-kvalifikasjonen klar, hun siktet mot Nordisk Baltisk mesterskap og også internasjonal debut for unghesten sin.

Å bli senior er en stor overgang for de fleste. På toppnivå i distanse går det fra å handle om 12 mil til 16 mil. Disse fire milene utgjør en stor, stor forskjell. Vilje er en hest med en jernvilje, men 16 mil for en fjordingblanding som neste år fyller 16 er heftig.
Derfor var 2020 et så viktig år for Nathalie.

Så muligheter fremfor begrensninger
Men så kom altså pandemien og kullkastet alt av planer og ambisjoner.
Men i stedet for å gi Vilje et friår, valgte Nathalie å prøve seg i andre grener. Det har ledet til stevnestart både i sprang og dressur. De har også prøvde seg på en ny arena – de deltok i en uoffisiell utstilling der Vilje ble beste hest blant blandingshestene.

Nathalie er opptatt av at variasjon er viktig både for hestens prestasjon og helse. – Det er viktig at hestene får noe å bryne seg på, sier hun.
I tillegg til den vanlige distansetreningen, har hun derfor trent med vogn, hun har kjørt i terrenget, plasket ut i vann og trent på bane.

Variasjon er viktig for alle hester
Nathalie smiler: – Vilje lever opp til sitt navn på flere måter, han kjeder seg lett hvis han går for mye på banen. For at han skal ha det bra og prestere på høyt nivå, må han ha variasjon. Det er derfor han trives så bra med distanse, der rir man hele tiden i ulikt miljø og terreng.
Vilje har sansen for variasjon, men sier også fra hvordan han vil ha det. Nathalie ler. Det ble et sprangstevne i sommer, men hoppingen vil han helst gjøre i mindre formelle former: – Vilje synes det er gøy å hoppe, men foretrekker trening fremfor stevner. Han liker å ha det som en lek, smiler Nathalie.

Dressurarbeid er et grunnlag for det meste innen hestesporten. Distanse er intet unntak. – En gang i uken har jeg dressurtime. Det er for å styrke dem og gjøre dem smidige. For en distansehest er det viktig med styrke i overlinjen, sier Nathalie.

Distanserytteren understreker: – Dette er ikke noe som bare gjelder Vilje. I alle grener er det viktig å trene og stimulere hestene gjennom ulike disipliner og miljøer. Da får hesten trent flere muskelgrupper, og de får også en viktig psykisk stimulering.

Vi har et ansvar overfor hestene våre
Nathalies hesteverden har ikke alltid dreid seg om distanse. Det begynte med sprang, og den treneren som førte henne inn i denne verdenen har satt spor i henne, også som distanserytter. For det Esben Johannessen sa, det gjelder like mye for alle.

– Gjennom variasjon i treningen, så kommer det ofte fram hva hesten synes er morsomt selv og hva den har anlegg til. Mange hester blir til slutt lei og underpresterer hvis treningen blir for ensformig, sier Nathalie.

De holdningene Nathalie fikk inn gjennom Esben som trener har preget henne i det arbeidet hun har lagt ned i det å få Vilje å gå fra å være en avdanket rideskolehest til å bli en VM-deltaker i distanse. Det har handlet om variasjon, det har handlet om å lytte til hesten. – Jeg tror det er utrolig viktig å tenke slik som rytter. Det er vårt ansvar som ryttere og hesteeiere, og det er også noe som gir oss så utrolig mye tilbake, på alle måter. Slutter man å være allsidig, blir det fort slik at man blir redd for å ta hestene ut av banen eller ridehuset. Man blir mer utsatt for skader, og hestene blir mer skvetne hvis det skjer noe uventet.

Tid – en viktig investering
Variasjon er viktig, men det er også en annen ting som Nathalie påpeker er noe man må gi plass til i hverdagen.
-Ikke alt skal handle om det man vil oppnå sportslig. Både for hest og rytter er det viktig å koble ut, slappe av – sammen. Det er viktig for samspillet, sier Nathalie.

Man er to om hestesporten, to som skal fungere sammen. Den viktigste investeringen man kan gjøre med hesten, det er å investere i tid sammen sier distanserytteren. – Jeg tilbringer mye tid sammen med hestene, bare er med dem. Det kan være å være en stund ute i paddocken med dem, snakke med dem. Dra på koseturer, eller bare leie dem på tur. Da får vi jo alle trim, vi får luft – pusterom, se noe annet og hest og menneske ser det sammen på en annen måte enn om man sitter oppå eller bak, smiler Nathalie.

Nathalie legger også mye tid i stellet av hestene. – Stellet handler om mer enn å gjøre hesten ren og stimulere blodsirkulasjonen med litt børsting. Igjen handler det om samspillet, være sammen – bli kjent. Man lærer hesten å kjenne, både hvordan kroppen dens føles ut og hvilket kroppsspråk den har – hva den sier deg. Å bruke tid på denne delen av hesteholdet er også med på å forebygge skader. For å kunne oppdage endringer, må man vite hvordan det var før endringen kom.

Har nullstilt seg
Nathalie har brukt korona-året ikke bare til å fokusere på variasjon, men også på å tenke litt annerledes. – Jeg har fortsatt treningen, men gjort den mer variert enn jeg har gjort før. På en måte har det vært litt som å ta litt «fri», litt fri fra det sporet man er så veldig inne på når man satser så mye. Jeg merker at det har vært godt å nullstille seg litt, godt å se det man holder på med litt andre øyne. At alt som jeg hadde satset mot, etter hvert gikk i knus var så klart en skuffelse. Det er ikke så lett å finne motivasjonen da. Men å ved å finne en litt annen vei, finne på andre ting å gjøre, så kan man komme inn på et nytt spor. Og kanskje blir man sterkere av det også. Jeg vet jeg nå har to hester som er glade og friske, vi har et godt og sterkt fellesskap. Så får det være utgangspunktet for veien videre.